Disputas: Julia Orupabo

Master i sosiologi Julia Orupabo ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor).

Kompetanse – en symbolsk markør. Kjønn, etnisitet og aspirasjoner i overgangen mellom utdanning og arbeidsmarked

Julia Orupabo

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 30. januar kl. 09.15-10.00

Sted: Auditorium 5, Eilert Sundts hus

Tittel: Utfordringer knyttet til å anvende et interseksjonalitetsperspektiv i empirisk forskning

 

Bedømmelseskomité:

  • Professor Ulf Melström, Centrum för genusforskning, Fakulteten för humaniora och samhällsvetenskap, Karlstad Universitet
  • Professor Annick Prieur, Institut for Socilogi og Socialt Arbejde, Aalborg Universitet
  • Professor Haldor Byrkjeflot Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitet i Oslo


Leder av disputas:

Professor Torben Hviid Nielsen

 

Veiledere:

  • Forsker I Jorunn Solheim (hovedveileder)
  • Professor Jon Rogstad (medveileder)

 

Hvordan er man og blir man den ideelle arbeidstaker?

Forskjellsbehandling i kunnskapsbaserte samfunn begrunnes ofte med kompetanseforskjeller. Men formelle kompetansekrav er også tett sammenvevd med mer uformelle egenskaper og kvaliteter som forbindes med kvinner og menn, den etniske minoritet og majoritet.

Hvilke erfaringer, egenskaper og væremåter oppfattes som viktige og verdifulle kompetanseformer hos nye grupper yrkesutøvere? Med utgangspunkt i kvalitative intervjuer med 36 sykepleiere, bioingeniører og datateknologer på to stadier: under utdanning og etter utdanning, viser Orupabo at nyutdannedes oppfattelser av det ideelle i eget fag også handler om kjønn og etnisitet. For å bli den ideelle arbeidstaker oppfatter studentene at det skal mer til enn gode karakterer og faglige prestasjoner. Man må også beherske mer uformelle kompetanseformer for å lykkes. I bioingeniørfaget handler dette om å beherske en etnisk norskhet, mens i sykepleie og datafaget er det egenskaper som studentene oppfatter som maskuline som gis verdi.

Studentene som er intervjuet i avhandlingen har forskjellige muligheter til å identifisere seg med og gjøre bruk av kompetanseidealene som verdsettes i fagene. Dette handler ikke først og fremst om deres tilgang til en formell og målbar kompetanse, men måten formell kompetanse veves sammen med de mer uformelle kompetanseformene. Orupabo viser hvordan kompetanse, men også den interne arbeidsdelingen innad i yrker er tett forbundet med en hierarkisk rangering mellom etniske og kjønnsmessige kjennetegn. Denne etniske og kjønnsmessige rangering av kompetanse påvirker studentenes ambisjoner og valg i overgangen til arbeid. Studenter som erfarer inkludering og føler en sterk tilhørighet til kompetanseidealene, ser lysere på fremtiden i arbeidsmarkedet enn studenter som ikke har tilsvarende erfaringer.

Gjennom en komparativ tilnærming viser Orupabo hvordan kjønn og etnisitet veves sammen med den formelle kompetansen på unike måter i de ulike fagene. Avhandlingen illustrerer hvordan kjønn fungerer som en sentral ekskluderingsmekanisme i noen kjønnssegregerte utdanninger og yrker, mens i andre er det etnisitet eller snarere kombinasjonen av kjønn og etnisitet som gjør en forskjell. På et overordnet nivå demonstrerer funnene de uformelle kompetanseformenes betydning for inkludering og ekskludering i overgangen til arbeid. Individer og gruppers muligheter formes gjennom et kompleks av kjønn, etnisitet og kompetanse. Både arbeidstakere og arbeidsgivere vektlegger kompetanse når de gjør sine vurderinger og valg. En viktig oppgave for videre forskning er å avdekke hvilken rolle uformelle kompetanseformer spiller i disse beslutningene, og hvordan kompetanse bidrar til å skape og legitimere sosiale forskjeller mellom grupper.

Vitenskapelig sammendrag

 

For mer informasjon

Kontakt Katalin Godberg

Publisert 20. des. 2013 10:31 - Sist endret 17. okt. 2019 08:47