Disputas: Eirin Pedersen

Master i sosiologi Eirin Pedersen ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor).

Med staten i ryggen – institusjonelle rammebetingelser og unge voksnes overveielser om å få barn

Eirin Pedersen

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 5. desember 2014 kl. 9.15

Sted: Auditorium 4, Eilert Sundts hus

Tittel: Den nordiske toforsørgermodellen og mulighetene for å forene arbeid og familie.

 

 

Bedømmelseskomité:

  • Professor Anne Grönlund, Sociologiske institutionen, Umeå universitet, Sverige

  • Seniorforsker Mai Heide Ottosen, Det nationale forskningssenter for velfærd, Danmark

  • Professor Lars Mjøset, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO


Leder av disputas:

 

Veileder:

 

Da kvinners deltagelse i lønnsarbeid begynte for alvor på 1970-tallet, fryktet mange at de ville slutte å føde barn. De norske fødselstallene nådde et historisk lavmål i 1983. Men til manges overraskelse steg de norske tallene igjen, mens de fortsatte å synke i mange andre europeiske land. Hva er det med Norge som fører til fortsatt høy fruktbarhet? Det har vært vanlig å anta at det skyldes velferdsstatens gode tilbud til foreldre. Men man har ikke visst hva ved velferdsordningene som påvirker valget om å få barn. I avhandlingen blir dette undersøkt, basert på intervjuer med 90 kvinner og menn i alderen 25 til 35 år. De intervjuede er jevnt fordelt på øvre middelklasse og arbeiderklasse. Noen har allerede fått barn, andre ikke.

I avhandlingen kommer det frem at norske kvinner og menn forventer at velferdsstaten vil hjelpe dem med den økonomiske og praktiske byrden ved å få barn. Unge voksne baserer sin økonomi på en toinntektsmodell der begge foreldre er i jobb, og baserer seg indirekte på at velferdsstaten vil tilrettelegge gjennom betalt foreldrepermisjon og full barnehagedekning. Samtidig har de overraskende lite detaljert kunnskap om velferdsordninger før de får barn. I forkant av det å få barn er det tilliten til velferdsstaten som har størst påvirkning på overveielsene. Betydningen av velferdsordningene for fruktbarhetsoverveielser virker derfor å komme i form av en «pakke» som tilrettelegger for hvordan livet med barn blir.

Det ligger ulike økonomiske vurderinger bak valget om å få barn for personer i øvre middelklasse og i arbeiderklassen. I øvre middelklasse forventes det en større økonomisk sikkerhet i form av fast arbeid og eiendom. De ulike oppfatningene om hva som må være på plass, innebærer at arbeiderklassen har større fleksibilitet for når det passer å få barn

I Norge er det en utbredt forestilling om at det gode liv leves med barn. Samtidig påvirker statlige ordninger som foreldrepermisjon og barnehage synet på godt foreldreskap i Norge. Ett år hjemme i permisjon og «familietid» er deler av hverdagslivet formet av velferdsinstitusjonene. Det har vært vanlig å tenke at velferdsordningene er tilpasset middelklassens livsstil, men i avhandlingen kommer det frem at velferdsordningene er like viktige for valget om barn i både arbeider- og middelklasse.

 

Vitenskapelig sammendrag

 

For mer informasjon

Kontakt Katalin Godberg

Publisert 31. okt. 2014 09:19 - Sist endret 5. nov. 2018 23:06