Disputas: Katharina Herlofson

Cand.polit. Katharina Herlofson ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Generasjonsbånd. Kvinners og menns familierelasjoner i aldrende samfunn.

Katharina Herlofson

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 7.februar kl.16.15

Sted: Auditorium 6, Eilert Sundts hus

Tittel: "En sammenligning av teorier om omsorg og kjønn."
 

 

Bedømmelseskomité:

Seniorforsker Turid Noack, Statistisk sentralbyrå (1.opponent)

Professor Gunhild Hammarström, Sociologiska institutionen, Uppsala universitet (2.opponent)

Førsteamanuensis Torkild Hovde Lyngstad, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo (komitéleder)

 

Leder av disputas:

Professor Torben Hviid Nielsen, Institutt for Sosiologi og Samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

 

Veiledere:

Professor Gunhild Hagestad, NOVA (Hovedveileder)

Professor Gunn Elisabeth Birkelund, Universitetet i Oslo (Biveileder)

 

Sammendrag

Familiebånd på tvers av generasjoner har i dag en varighet vi ikke finner sidestykke til i historien. Det er ikke lenger uvanlig at foreldre og barn får seksti år sammen, og at besteforeldre og barnebarn deler mer enn tretti år av sine liv. Formålet med denne avhandlingen er å studere ulike aspekter ved relasjoner mellom generasjoner utover småbarnsfamilien, og å ta opp metodologiske utfordringer i studier av generasjonsbånd.

Avhandlingen består av fire artikler som i hovedsak bygger på data fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG). 
 

Konklusjonen er at dagens generasjonsbånd er sterke, men de kan også være sårbare. Majoriteten av besteforeldrene stiller opp og passer barnebarn. Seks av ti oppgir at de gjør dette minst én gang i måneden, noe som tyder på at de er viktige støttespillere for sine barn også når barna er voksne og selv har blitt foreldre. Videre vurderer de aller fleste foreldre kvaliteten på relasjonen til sine voksne barn som svært god. Skilsmisse i foreldregenerasjonen kan imidlertid utgjøre en risiko for generasjonsbåndene. Kvaliteten på forholdet mellom foreldre og barn vurderes som vesentlig dårligere i familier der foreldrene er skilt. Styrken på sammenhengen mellom foreldres skilsmisse og relasjonskvalitet er imidlertid avhengig av hvem som spørres – foreldre eller barn, og hvilken foreldre-barn-relasjon det dreier seg om. Dersom analysene baseres på foreldres perspektiv, blir bildet vesentlig mer positivt enn om det er voksne barn som spørres. Sett fra voksne barns synsvinkel, fremstår forholdet mellom far og datter som særlig sårbart når foreldrene er skilt.
 

 

For mer informasjon

Kontakt Ingvild Lunde

Publisert 17. jan. 2013 16:35 - Sist endret 13. mai 2014 12:21