Disputas: Kjetil A. van der Wel

Cand.polit. Kjetil A. van der Wel ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Social inequalities in sickness: structural change, welfare states and the life course

Kjetil A. van der Wel

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 2. mars 2012 kl. 09.15

Sted: Gamle festsal, Domus Academica

Tittel: Health inequalities in Europe: Facts and explanations.

Bedømmelseskomité:

Professor Marianne Nordli Hansen, Universitetet i Oslo (komitéleder)

Professor Johan Fritzell, Stockholms Universitet (1. opponent)

Professor Clare Bambra, Durham University (2. opponent)

Leder av disputas:

Professor Dag Album, Universitetet i Oslo 

Veiledere:

Professor Espen Dahl, Høgskolen i Oslo (hovedveileder)

Professor Jon Ivar Elstad, NOVA (biveileder)

Sammendrag

I avhandlingen sin spør sosiolog Kjetil van der Wel hvordan arbeidsdeltakelsen i ulike grupper påvirkes av velferdsstaten.  Hovedfunnet er - i motsetning til det som kunne forventes ut i fra ortodoks økonomisk teori og vanlige antakelser i norsk offentlighet - at sjenerøse velferdsstater ikke bare totalt sett har flere i arbeid, men at særlig mange blant de som rasjonelt sett har minst å tjene på å jobbe, nemlig kronisk syke og folk med lav utdanning, er i arbeid. Disse gruppene har utsikter til de mest sjenerøse ytelsene, samtidig som forventet lønnsinntekt er lavere enn hos andre grupper. Likevel er de oftere i arbeid i sjenerøse velferdsstater, selv når en ser bort i fra andre individuelle kjennetegn og ulike lands arbeidsmarkedsforhold.

Sett over tid finner avhandlingen i tråd med det vi vet om veksten i antallet uføre og i langtidssykemeldinger at kronisk syke og lavt utdannede i økende grad befinner seg utenfor arbeidsmarkedet. Slike trender gjenfinnes imidlertid også i mindre sjenerøse velferdsstater enn de skandinaviske, og der er de sterkere – ikke svakere, slik man kunne tro. Også det faktum at ulike velferdsstater er relativt varige strukturer sammenholdt med funnene over, tyder på at arbeidsdeltakelsen ikke svekkes over tid i sjenerøse velferdsstater. Avhandlingen finner heller ikke at forskjellen i langtidskonsekvenser av dårlig helse for eldre og yngre i arbeidsmarkedet kan tilskrives ulike holdninger til arbeid.

Avhandlingen konkluderer med at det konvensjonelle synet på sammenhengen mellom velferdsstat og arbeid, at høy sjenerøsitet over tid svekker arbeidsviljen, må korrigeres. Kanskje bør vi i stedet tenke på sjenerøse stønader, permisjonsordninger, aktive arbeidsmarkedstiltak, og rause ordninger for syke og gamle som sosiale investeringer; noe som fremmer yrkesdeltakelsen ved å tilføre svakere grupper kollektive ressurser og gjennom å tilby forhøyet trygghet for alle gjennom opptjening av rettigheter ved arbeidsdeltakelse.
 

 

Publisert 14. feb. 2012 10:27 - Sist endret 21. des. 2016 10:42