Tid og sted for prøveforelesning:
Tid: 10. februar 2012 kl. 09.15
Sted: Auditorium 1, Helga Engs hus
Tittel: Metodolgiske og forskningsetiske valg og dilemmaer i forskning om funksjonshemming
Bedømmelseskomité:
Professor Lise Kjølsrød, Universitetet i Oslo (komitéleder)
Dr. Karin Barron, Uppsala universitet (1. opponent)
Professor Ingunn Moser, Diakonhjemmets høgskole (2. opponent)
Leder av disputas:
Professor Grete Brockmann, Universitetet i Oslo
Veiledere:
Professor Ivar Frønes, Universitetet i Oslo (hovedveileder)
Professor Per Koren Solvang, Høgskolen i Oslo (biveileder)
Sammendrag
Avhandlingen inneholder tre studier av funksjonshemming og ungdomstid – alle med hensikt å si noe om betydningen av sosiale strukturer. Avhandlingen består av tre artikler; en intervjubasert casestudie av rom- og stedsbruk, en kvantitativ studie av psyko-emosjonell livskvalitet blant funksjonshemmede tenåringer, og en tekstanalytisk studie av bøker hvor foreldre forteller om livet med et funksjonshemmet barn.
De tre studiene, som benytter ulike metoder, gjør tre felles hovedfunn: (1) Alle studiene viser en livssituasjon merket av funksjonshemmede prosesser. (2) Dette til tross fremstår ikke disse prosessene som spesielt enhetlige eller oversiktlige. (3) «Motkreftene» mot disse prosessene ligger først og fremst i nære relasjoner, i vennskap, familierelasjoner og kjærlighet.
Avhandlingens hovedargument er tredelt. For det første argumenteres det for at funnene – som helt klart viser at sosiale strukturer er funksjonshemmende – peker henimot en dynamisk strukturforståelse, slik den f.eks. finnes hos Anthony Giddens. Nærstudiet av funksjonshemmede som sosiale aktører tyder på at de sosiale strukturene i spill er uoversiktlige og innebærer både situasjonsspesifikke barrierer og situasjonsspesifikke muligheter.
For det andre argumenteres det for at funksjonshemmende prosesser ikke bare bør forstås som barrierer og ekskludering, men også som aggresjon. For det tredje argumenteres det for at motstanden mot funksjonshemmende prosesser ikke bare består av ekskluderingens «motsats» (inkludering), men også av nære relasjoner og verdsetting av egenart. For å forstå disse to prosessene trekker avhandlingen på Julia Kristevas arbeider. Nærmere bestemt forstås funksjonshemmende prosesser i lys av hennes analyser av narsissisme og abjeksjon, mens mulighetsgivende prosesser forstås i lys av hennes analyser av kjærlighet og fellesskap.