Disputas: Idunn Seland

Cand.polit. Idunn Seland ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Tilhørighet, rettighet, likhet. Nasjonal identitet og integrasjon i velferdsstaten gjennom grunnskolen 1970-2008.

Idunn Seland

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 13. oktober 2011 kl. 16.15

Sted: Auditorium 3, Eilert Sundts hus

Tittel: "Etnos vs demos. Nasjonal identitetsteori og norsk skolepolitisk diskurs."

Bedømmelseskomité:

Professor Gunn E. Birkelund, Universitetet i Oslo (komitéleder)

Professor Per Mouritsen, Aarhus Universitet (1. opponent)

Førsteamanuensis Mette Andersson, Universitetet i Bergen (2. opponent)

Leder av disputas:

Professor Arne Mastekaasa, Universitetet i Oslo 

Veileder:

Professor Grete Brochmann, Universitetet i Oslo 

 

Sammendrag: Sosial utjevning viktigere enn nasjonal identitet

Hva betyr det å være norsk? Spørsmålet stilles stadig oftere av unge debattanter med minoritetsbakgrunn, som på denne måten setter resultatene av 40 års integrasjonspolitikk i et kritisk lys.

- Årsaken er at myndighetene har møtt innvandringen med tiltak for sosial og økonomisk utjevning uten å løfte frem spørsmålet om det finnes en nasjonal identitet.

Dette hevder Idunn Seland, som tar doktorgrad med en avhandling om integrasjon og nasjonal identitet i norsk skolepolitikk fra 1970 og frem til i dag.

Ensretting i skolen
Gjennom de siste 20 årene har religiøse, kulturelle og etniske minoriteters valgfrihet blitt strammet inn i skolen. Årsaken er en frykt for at disse elevene skal gå glipp av viktig kunnskap eller falle utenfor fellesskapet som skolen representerer.

- Sosial utjevning har blitt til utjevning av kulturelle forskjeller, uten at bildet av “norskhet” er oppdatert, sier Seland.

Utdaterte forestillinger
I avhandlingen viser Seland hvordan kristendom og verdier som var viktige i gjenoppbyggingen av landet etter andre verdenskrig også i dag gir preg til skolens målsettinger og innhold.

- Forestillingene om nasjonen favner ikke det mangfoldet som samfunnet preges av i dag, sier hun.

- Derfor hersker det også usikkerhet om hva det vil si å være integrert. Vi – skolen, myndighetene og befolkningen for øvrig – har aldri virkelig spurt oss selv om hva som danner grunnlaget for det norske nasjonsfellesskapet, avslutter Seland.

 

 

Publisert 24. sep. 2011 13:26 - Sist endret 8. apr. 2013 08:15