Disputas: Heidi Nicolaisen

Cand.polit. Heidi Nicolaisen ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Arbeidstidsregulering i et komparativt perspektiv

Heidi Nicolaisen (Foto: FAFO)

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 24. november 2011 kl. 16.15

Sted: Auditorium 3, Eilert Sundts hus

Tittel: Teorier om arbeidsmarkedsinstitusjoner og deres forandring i samtidens velferdsstater.

Bedømmelseskomité:

Professor Trygve Gulbrandsen, Universitetet i Oslo (komitéleder)

Professor emeritus Bengt Furåker, Göteborgs universitet (1. opponent)

Professor Bente Rasmussen, NTNU (2. opponent)

Leder av disputas:

Professor Karin Widerberg, Universitetet i Oslo 

Veileder:

Professor Anne Lise Ellingsæter, Universitetet i Oslo 

Sammendrag

Arbeidstid har vært sentralt i politiske debatter siden den industrielle revolusjonen. Kampen om arbeidstid kan ses som et spill om makt der spillernes odds påvirkes av forhandlingsnivå, farge på regjering og av markedssituasjoner. I denne avhandlingen undersøkes det hvordan arbeidstidens reguleringer faktisk har endret seg de siste 30 år i bankbransjen i Norge, Irland og Sverige. Nyliberal ideologi, deregulering av bankmarkedene, bankkrise og svekket arbeidstakerorganisering gir grunn til å forvente økt markedstilpasning.
 

Forestillinger om vår tids arbeidstid er gjerne knyttet til fleksibilitet og valgfrihet. Undersøkelsen viser at tradisjonelle regler for normalarbeidstid og overtid i hovedsak er intakte i de tre landene, men at de undergraves av nye regler og praksiser. Det er forhandlet frem nye regler for usosial arbeidstid og for avspasering. I møte med mer resultatorienterte arbeidskulturer bidrar slike regler til en gradvis endring av arbeidstid. Lenge så det ut til at selvbetjeningsteknologi avløste mye av behovet for bemanning i bankene til alle døgnets tider. Nå ser det imidlertid ut som at nye idéer om kundekontakt og konkurranse kan gi mer usosial arbeidstid i banker, først og fremst i Sverige, men også i Norge. Resultatorienterte arbeidskulturer ser også ut til å virke negativt på målet om likestilling av vilkår for deltids- og heltidsarbeid.
 

Mer tid til familie og fritid blir ofte brukt som argument for avspasering fremfor tradisjonell pengekompensasjon for å jobbe ekstra. Min undersøkelse tyder på at avspasering også har noen sider som er lite belyst. Avspasering skiller seg fra betaling ved at den er mer sårbar for å bli utsatt, eller ikke tatt ut i det hele tatt, særlig i resultatorienterte og individualiserte arbeidskulturer. Dette eksempelet viser at regulering av arbeidstid er komplisert. Reformer som ses som gunstige for de ansatte kan ha uforutsette konsekvenser i møte med endrede arbeidskulturer.
 

 

 

Publisert 8. nov. 2011 13:44 - Sist endret 11. juli 2018 11:16