Disputas: Kenneth Aarskaug Wiik

Master i sosiologi Kenneth Aarskaug Wiik ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Whether, When, and with Whom? Socioeconomic inequalities in marriage and cohabitation in Norway.

Prøveforelesning

Tid: 29. april 2010 kl. 16.15
Sted: Auditorium 4, Eilert Sundts hus, Moltke Moes vei 31
Tittel: Nye familiemønstre og barns livssjanser

Bedømmelseskomité

 

1. opponent: Professor Annemette Sørensen, Sociology Department, Stanford University
2. opponent: Professor Kristen Ringdal, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Komiteens administrator: Professor Arne Mastekaasa, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Dekan Knut Heidar

Veileder:  Professor Gunn Elisabeth Birkelund

Sammendrag

Denne avhandlingen, som hovedsakelig er basert på registerdata og en landsrepresentativ spørreundersøkelse med svar fra om lag 6 000 respondenter i alderen 20-47 år, viser at det er klare sosioøkonomiske forskjeller i nordmenns samlivsatferd. For det første, ikke bare egen, men også foreldrenes utdanning og økonomi er med på å styre når i livet vi velger å starte vårt første samliv. Kvinner og menn med lavere sosioøkonomisk bakgrunn blir samboer eller gift for første gang i en yngre alder enn dem med en høyere sosioøkonomisk bakgrunn. Avhandlingen bekrefter videre at flesteparten av norske foreldrepar er utdanningshomogame, altså at partnerne har samme utdanningsnivå. Samboerforeldre har imidlertid oftere lik utdanning enn gifte og utdanningshomogami er blitt vanligere over tid. Et tredje hovedfunn er at samboere med høyere utdanning og inntekt oftere planlegger å gifte seg med partneren sin enn samboere med lavere sosioøkonomisk status. Sammenhengen mellom egne sosioøkonomiske ressurser og ekteskapsplaner er tydeligst blant mannlige samboere, mens kvinners ekteskapsplaner er mer påvirket av hvordan de vurderer forholdet. I en fjerde analyse finner jeg at samboere generelt er mindre forpliktet til og fornøyd med samlivet enn gifte kvinner og menn, uavhengig av faktorer som egne og partnerens sosioøkonomiske ressurser, samlivets varighet og antall felles barn. Men, samboere med konkrete planer om å gifte seg med partneren er ikke mindre forpliktet og fornøyd enn de som allerede er gift. Et siste funn er at det fremdeles er et mindretall av norske kvinner som velger å beholde sitt eget etternavn når de gifter seg. Kvinner med høgskole – eller universitetsutdanning, de med utradisjonelle holdninger til familie og likestilling, samt de som er bosatt i storbyer og som giftet seg noe senere i livet, er klart mer tilbøyelige til å beholde etternavnet enn andre kvinner. Flere kvinner beholder etternavnet over tid, men kontrollert for faktorer som påvirker navnevalg har sannsynligheten for å beholde etternavnet sunket.

Publisert 24. sep. 2010 14:44 - Sist endret 3. feb. 2014 14:10