Disputas: Andreas Tjernshaugen

Cand.polit. Andreas Tjernshaugen ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Fossil interests and environmental institutions: The politics of CO2 capture and storage

Prøveforelesning

Tid: 28.01.2010 kl. 16.15
Sted: Aud. 3 Eilert Sundts hus
Tittel: The politics and policy of carbon capture and storage. Defining the place of CCS in long term climate mitigation strategies and low-carbon energy futures.

Bedømmelseskomité

 

1. opponent: Professor James Meadowcroft, Department of Political Science, Carleton University
2. opponent: Universitetslektor Karin Bäckstrand, Statsveteskapliga institutionen, Lunds Universitet

Komiteens administrator: Professor Torben Hviid Nielsen, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Professor Per Otnes

Veileder:  Professor Lars Mjøset

Sammendrag

Doktorgradsprosjekt om politikken bak CO2-fangst og lagring

Avhandlingen søker å forklare økende oppmerksomhet rundt såkalt CO2-fangst og -lagring (CCS) i politikken og næringslivet. Mens CCS var nesten fraværende på den internasjonale klimapolitiske dagsordenen gjennom 1990-årene, har oppmerksomheten økt kraftig utover 2000-tallet. Det kan skyldes at tilspissede konflikter mellom energi- og klimapolitiske mål oppleves i stadig flere land og internasjonalt. Da kan CCS – som mange i utgangspunktet møtte med betydelig skepsis – framstå som en politisk attraktiv kompromissløsning.

Det var først og fremst oljeproduserende industriland som viste tidlig interesse for CCS, selv om mye av det framtidige potensialet antas å knytte seg til kullkraftverk. Avhandlingen inneholder en detaljert studie av utviklingen i Norge, som preges av uvanlig tidlig og sterk politisk entusiasme. En hovedårsak er at Norge tidlig opplevde politisk vanskelige konflikter mellom klima- og energipolitiske mål. Ekspertisen og prosjektmulighetene i oljeindustrien var et viktig utgangspunkt for norske CCS-prosjekter, og klimapolitisk påtrykk fra myndighetene gjorde at bransjen engasjerte seg. Tidlig involvering i CCS-diskusjonen bidro til at miljøsektoren i Norge var mer positivt innstilt enn i mange andre land. Paradoksalt nok medvirket Norges i utgangspunktet utslippsfrie kraftforsyning også til interesse for CCS, fordi forsøkene på å introdusere gasskraft kom i konflikt med politiske mål om å begrense Norges utslipp. CCS ble et politisk nødvendig kompromiss i denne fastlåste konflikten.

Avhandlingen tar også for seg internasjonale oljeselskaper, som har spilt en viktig rolle i utviklingen av CCS. I en tidlig fase la mange av selskapene stor vekt på motstand mot regulering av CO2-utslipp. Det var først da selskapene valgte klimastrategier som la større vekt på samarbeid med myndighetene og bidrag til utslippsbegrensning, at de ble engasjert i systematisk arbeid for å utvikle CCS som klimatiltak.

 

Publisert 24. sep. 2010 14:37 - Sist endret 3. feb. 2014 14:10