Disputas: Mette Irmgard Snertingdal

Cand.polit. Mette Irmgard Snertingdal ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): The co-constitution of heroin crime. Narratives of smugglers and dealers meet the judicial practices.

Prøveforelesning

Tid: Fredag 4. juni 2010 kl. 9.15-10.00
Sted: Auditorium 2 Eilert Sundts hus, Moltke Moes vei 31
Tema: Exploring the relationship between drug dealing and social structures such as gender, socio-economic class, ethnicity and age.

Bedømmelseskomité

 

1. opponent: Professor Philip Lalander, The School of Social Sciences, Linnaeus University
2. opponent: Dr Fiona Measham, Department of Applied Social Science, Lancaster University

Komiteens administrator: Professor Dag Album, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Professor Fredrik Engelstad

Veileder:  Hovedveileder: Professor Wendy Griswold, Medveileder: Professor Willy Pedersen

Sammendrag

Avhengighet reduserer straffenivået

Heroinavhengighet gir reduserte straffer i narkotikasaker i motsetning til vanskelig sosial eller økonomisk situasjon. Det viser en avhandling av Mette Irmgard Snertingdal ved SIRUS der straffedømtes historier for første gang settes i direkte sammenheng med narkotikadommer i lagmannsretten.

Arbeidets bærende idé er å studere de historiene heroinselgere og -smuglere forteller opp mot lagmannsrettens dommer i samme type saker. Slik finner hun noen grunnleggende mønstre for hvordan ulike fortellinger gir ulike domsavsigelser og straffenivå i narkotikasaker.

Materialet er både kvalitativt og kvantitativt og bygger på intervju med 26 straffedømte i heroinsaker og alle heroindommer i lagmannsretten i en tiårsperiode fra 1995-2005, til sammen 456 saker.

Snertingdal finner at de straffedømte forteller fire ulike typer historier for å styrke sitt selvbilde: enten at de er ofre for sosial ulikhet, ofre for organisert kriminalitet, ofre for avhengighet eller at de er kriminelle entreprenører.

Fortellingene er ulike, ikke bare i forhold til hva som skjedde før selgerne og smuglerne ble straffet; de uttrykker også ulike motiver for kriminalitet og personlig ansvar. Etnisk norske straffedømte forteller primært at de er ofre for avhengighet, mens etnisk ikke-norske forteller at de er ofre for organisert kriminalitet og ofre for sosial ulikhet.

Snertingdal viser at offer for avhengighet er den mest suksessrike historien i retten og fører til redusert straff. Offer for organisert kriminalitet historien kan føre til reduksjon i straff, mens offer for sosial urettferdighet historien ikke blir tillagt vekt. Heroinavhengighet blir av dommerne vurdert som noe som reduserer personlig ansvar, mens en vanskelig økonomisk og sosial situasjon ikke ses som en formildende omstendighet, men et uttrykk for et rent profittmotiv.

 

Publisert 24. sep. 2010 14:36 - Sist endret 3. feb. 2014 14:10