Disputas: Torbjørn Skardhamar

Cand.polit. Torbjørn Skardhamar ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Criminal careers and crime at different stages of life. Theoretical and methodological perspectives, childhood risk factors and desistance

Prøveforelesning

Tid: Mandag 14. juni 2010 kl. 11.15-12.00
Sted: Auditorium 3 Helga Engs hus, Sem Sælands vei 7
Tittel: Routine Activity Theory as an explanation of crime.

Bedømmelseskomité

 

1. opponent: Professor Paul Nieuwbeerta, Institute for Criminal Law & Criminology, Leiden University
2. opponent: Professor Per-Olof H. Wikström, Institute of Criminology, University of Cambridge

Komiteens administrator: Professor Arne Mastekaasa, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Professor Gunn Elisabeth Birkelund

Veileder:  Professor Willy Pedersen

Sammendrag

Criminal careers and crime at different stages of life. Theoretical and methodological perspectives, childhood risk factors and desistance

Kriminalitet gjennom livsløpet er temaet for avhandlingen til Torbjørn Skardhamar. Sammen med en innledende del består avhandlingen av seks vitenskaplige artikler, fordelt på to deler: 1) teoretiske og metodiske grunnlagsdiskusjoner, og 2) empiriske studier. De empiriske arbeidene benytter seg av register data i Statistisk Sentralbyrå.

Del 1 inneholder tre arbeider som omhandler teoretiske og statistiske tilnærminger til studier av lovbruddskarrierer. Her står en kritisk diskusjonen av ”generelle” versus ” typologiske” teorier sentralt. Det vil si: Trenger vi forskjellige typer teorier for forskjellige typer lovbrytere? De teoretiske diskusjonene er tett sammenvevd med empiriske tilnærminger og statistiske metoder for å analysere lovbruddskarrierer. Gjennom en simuleringsstudie demonstreres det problematiske sider ved visse mye brukte statistiske metoder, og tolkning av tidligere empiriske funn bør derfor revurderes. Det foreslås andre metodiske tilnærminger, og det gis ikke støtte for den typologiske tilnærmingen.

Del 2 inneholder tre empiriske arbeider om kriminalitet i forskjellige deler av livsløpet. Her er betydning av oppvekstkår, familiedanning og arbeid sentralt. Det første arbeidet omhandler betydningen av foreldres skilsmisse for barnas kriminalitet gjennom ungdomstiden. Sammenhengene beskrives, og estimatene korrigeres for sosioøkonomiske forhold. Den andre studien omhandler betydningen av familiedanning som reduserer sannsynlighet for kriminalitet, og det vises hvordan individers kriminalitetstilbøyelighet reduseres opptil flere år før giftermål og barnefødsler. Den tredje studien viser at det er en sterk sammenheng mellom sysselsetting og redusert gjeninnsettelse etter løslatelse fra fengsel.

Torbjørn Skardhamar tok hovedfag i kriminologi i 2001 og har siden jobbet ved Statistisk Sentralbyrå, fra 2004 ved seksjon for demografi og levekårsforskning, og avhandlingen er utført samme sted. Avhandlingen er finansiert av Norges Forskningsråd (ref 167302/V10)

 

Publisert 24. sep. 2010 14:35 - Sist endret 3. feb. 2014 14:09