Disputas: Marte Feiring

Mag. art. Marte Feiring ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Sources of Social Reforms (1870-1970): The Rise of a Norwegian Normalisation Regime

Prøveforelesning

Torsdag 11. juni 2009 kl. 18.15-19.00 i Auditorium 2, Helga Engs hus

Bedømmelseskomité

1. opponent: Professor Rafael Lindqvist, Inst. för socialt arbete,Göteborgs Universitet
2. opponent: Professor Tøssebro, Institutt for sosial arbeid og helsevitenskap, NTNU

Kommiteens administrator:
Professor Tone Schou Wetlesen, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Professor Arnlaug Leira

Veileder:  Professor Lise Kjølsrød

Sammendrag

Temaet for Marte Feirings avhandling er hvordan politikere og profesjoner gjennom 100 år har håndtert marginale grupper. Studien tar for seg to perioder som var særlig viktige i formingen av det vi i dag kaller habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Den første fasen kan knyttes til sosialhjelpsstaten og her omtales tiden fra 1870 til 1940, mens den andre omhandler velferdsstaten og årene fra 1940 til 1970.

Gjennom case-studier beskrives opprettelse av skoler for “abnorme” barn og hvordan intelligenstester senere ble tatt i bruk for å skille ut de ikke “dannelsesdyktige”. Studien viser også hvordan mennesker med somatiske eller fysiske handikap ble prioritert foran sosiale og mentale handikap i denne perioden. I etterkrigstida analyserer Feiring hvordan rehabiliteringsfeltet utviklet seg steg for steg, fra å kun handle om omskolering av krigsskadde til å bli et spørsmål om utdanning, arbeid, trygd og helse som et gode for alle samfunnsborgere.

De empiriske analysene bygger på interaksjonistiske og kultursosiologiske teorier om siviliseringsprosesser samt om profesjonalisering og politisering av samfunnets håndtering av personer med funksjonshemming. Det konkluderes med at under sosialhjelpsstaten var de nye vitenskapsidealene en drivkraft i det sosialpolitiske arbeidet, mens de statlige myndigheter var en tydeligere aktør for utviklingen av velferdstjenestene, inkludert rehabiliteringsfeltet i etterkrigstida. Dette innebar at stat og profesjon samarbeidet langs nye linjer.

Publisert 24. sep. 2010 13:54 - Sist endret 3. feb. 2014 14:11