Disputas: Gunnar C. Aakvaag

Cand. polit. Gunnar C. Aakvaag ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Frihet og demokrati i den sosiologiske diskursen om det moderne

Prøveforelesning

Torsdag 14. Mai 2009 kl. 17.15-18.00 i Auditorium 7, Eilert Sundts hus

Tittel: Samtidsdiagnosens rolle i Jürgen Habermas samfunnsteori, m.s.h. på forholdet mellom normative gyldighetskrav i språklig kommunikasjon og empirisk basert samfunnskritikk.

Bedømmelseskomité

1. opponent: Professor Heine Andersen, Sociologisk Institut, Københavns universitet
2. opponent: Professor Margareta Bertilsson, Sociologisk Institut, Københavns universitet

Komiteens administrator:
Professor Torben Hviid Nielsen, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Professor Karin Widerberg

Veileder:  Hovedveileder: Dag Østerberg. Medveileder: Ragnvald Kalleberg

Sammendrag

Sosiologiens fremstillinger av det moderne samfunnet er gjerne preget av ønsket om å avsløre avstanden mellom moderne idealer som frihet og demokrati og en sosial realitet antatt resistent mot slike. Dette er en viktig oppgave, men har gått på bekostning av den mer konstruktive oppgaven å undersøke om og hvordan frihet og demokrati er realisert i moderne samfunn. I denne avhandlingen ønsker jeg å bidra til sistnevnte oppgave. Spørsmålet jeg stiller er hvorvidt det er mulig å utvikle en sosiologisk (og ikke kun filosofisk-normativ) modell av et radikal-demokratisk samfunn, altså av et samfunn bestående av frie og likestilte individer som regulerer sitt samkvem gjennom demokratisk frembrakte lover. Svaret avhandlingen gir, er at dette er mulig. Dette begrunner jeg delvis gjennom å utvikle en modell av et radikal-demokratisk moderne samfunn, en modell som trekker store veksler på og viderefører Jürgen Habermas’ teorier om kommunikativ handling og deliberativt demokrati, og delvis gjennom å diskutere denne opp mot andre og mer ”pessimistiske” sosiologiske teorier om det moderne samfunnet. Avhandlingen er teoretisk i den forstand at modellen ikke testes empirisk. Til grunn for avhandlingen ligger det synet at for å kunne undersøke empirisk hvilken plass friheten og demokratiet har i moderne samfunn, må det parallelt gjøres et omfattende arbeid med å utvikle begreper og modeller som gjør det mulig for oss å vite hva vi skal se etter og hvordan vi skal begrepsliggjøre våre funn når vi foretar empiriske undersøkelser. Det er dette teoretiske grunnlagsarbeidet avhandlingen forsøker å bidra til.

 

Publisert 24. sep. 2010 14:38 - Sist endret 3. feb. 2014 14:04