Disputas: Christian Poppe

Cand. Sociol. Christian Poppe ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi vil forsvare sin avhandling for graden dr.philos. (doctor philosophiae): Into the Debt Quagmire. How Defaulters cope with Severe Debt Problems

Prøveforelesning

Tid og sted: Torsdag 29. mai 2008 kl. 16.15-17.00 i auditorium 3, Eilert Sundts hus.

Tittel: The social dimension to households coping with severe debt problems; resources, restrictions and results

Bedømmelseskomité

 

1.opponent: Professor Janet Ford, The Centre for Housing Policy, The University of York, Heslington, York
2. opponent: Professor Jukka Gronow, Department of Sociology, University of Uppsala

Komiteens administrator: Professor Trygve Gulbrandsen, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Professor Gunn E. Birkelund

Veileder:  Professor Geir Høgsnes og forsker Elling Borgeraas

Sammendrag

Målsettingen med denne studien er å frambringe en bedre forståelse for hvordan personer med store gjeldsproblemer mestrer slike vansker, og hvorfor skyldnere innimellom handler øko-nomisk irrasjonelt. De empiriske resultatene tyder generelt på at skyldnere ofte handler ut fra en sosial logikk snarere enn en økonomisk rasjonalitet. Mer spesifikt viser analysene at mest-ring foregår i tre faser. I den første akkumuleres gjeldsproblemer uten at dette erkjennes som truende. I fase 2 innser skyldneren realitetene og går til bred kamp mot sosial og økonomisk deklassering. I fase 3 er tapet et faktum og skyldnerne må nå konsentrere seg om å bygge opp en ny, men grunnleggende uønsket, livsstil. Selv om tilgang på ressurser i vid forstand har avgjørende betydning for utfallet har informanter med både arbeiderklassebakgrunn og mid-delklassebakgrunn blitt påført alvorlige materielle og sosiale tap. De største fallene fins blant skyldnere som forut for fase 1 har slått seg opp fra arbeiderklasse- til middelklasseposisjoner. Fase 3 er kvalitativt forskjellig fra de to foregående fasene. Fra nå av er betalingsmoralen ers-tattet med en annen moralkode som tillater skyldneren å parkere gjelden. Følgelig øker gjeldsforpliktelsene samtidig som skyldneren framstår som tiltagende vanskelig å ha med å gjøre fra et kreditorsynspunkt. Analysen peker sterkt i retning av at samfunnet har alt å vinne på å hindre at fase 3 utvikles. Dette setter søkelyset både på innkrevingssystemet og tilgangen på økonomisk rådgivning.

Studien er basert på 20 intervjuer med spesielt gjeldstyngede personer. Basert på Habermas’ skille mellom ”systemverden” og ”livsverden”, tar analysen utgangspunkt i at alle økonomiske aktører — også skyldnere — har som mål å omsette økonomiske ressurser i sosial prestisje ved å handle i overensstemmelse med klasse- og statusspesifikke føringer kjent som ”standardpakker” i klassisk sosiologi. Når alvorlige gjeldsproblemer oppstår blir standardpakke-orientering et spørsmål om å unngå sosial deklassering for enhver pris. Siden skyldernes livsstiler i økende grad mangler et økonomisk fundament, vil det å handle i overensstemmelse med slike føringer måtte medføre økonomisk irrasjonelle handlingsvalg.

 

Publisert 24. sep. 2010 14:05 - Sist endret 3. feb. 2014 14:02