Disputas: Espen Gran

Cand. polit. Espen Gran ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi vil forsvare sin avhandling for graden dr.polit. (doctor rerum politicarum): Imagining the transnational lives of Iraqi Kurds

Prøveforelesning

Dato: Torsdag 3. april 2008 kl. 16.15-17.00
Sted: Auditorium 3, Eilert Sundts hus

Tittel: The relationship between transnationalism and diasporas

Bedømmelseskomité

 

1. opponent: Førsteamanuensis Peggy Levitt, Sociology Department, Wellesley College, USA
2. opponent: Førsteamanuensis Mette Andersson, Institutt for sosiologi, Universitetet i Bergen
Komiteens administrator: Professor Ivar Frønes, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Professor Karin Widerberg

Veileder:  Professor II Grete Brochmann (hovedveileder) og post dok. Katrine Fangen (medveileder)

Sammendrag

Når irakiske kurdere i Norge sender penger til hjemlandet, reiser til Irak for å gifte seg, eller under ferieopphold der forteller om det politiske systemet i Norge, så har slik transnasjonal aktivitet følger for folk både i Norge og Irak. Gjennom feltarbeid blant kurdere i Nord-Irak og i Norge analyserer Espen Gran i sin doktoravhandling ulike former for transnasjonal kontakt og følgene av disse.

Det har vært vanlig å anta at innvandreres kontakt med hjemlandet kan være et hinder for integrering. Gran peker imidlertid på at de mest vellykkede innvandrerne sett med norske øyne – de som er godt integrerte, har skaffet seg utdannelse og kompetanse i Norge – samtidig er de personene som ofte er mest transnasjonalt aktive. De deltar aktivt i gjenoppbygning og utvikling i Irak, sender penger til skoleprosjekter, eller reiser ned for å overføre kompetanse fra Norge.

Kurdere i Norge sender ofte penger gjennom det såkalte Hawala-systemet til familien i Irak. Pengene går til livsunderhold eller til å bygge hus. Mange familier i Irak måtte selge huset for å finansiere flukten til ett familiemedlem. Å hjelpe familien med å kjøpe et nytt hus har derfor høy prioritet for mange kurdere i Europa. Avviste asylsøkere som ikke får mulighet til å finansiere et nytt hus til familien ender i en svært fortvilet situasjon hvor det blir nærmest umulig å vende tilbake.

En utbredt oppfatning blant kurdere både i Norge og Irak er at ekteskap mellom nordmenn og kurdere sjelden er vellykket. Nordmenns antatt svake familiebånd og hyppige skilsmisser trekkes ofte frem som forklaring. Noen kurdiske familier i Irak legger press på sine slektninger i Norge for å komme dit for å gifte seg, mens andre er sterkt skeptiske til slike transnasjonale ekteskap. Et oppsiktsvekkende funn er oppfatningen blant kurdere i Irak om at unge kvinner der aktivt søker ekteskap med kurdere i Europa som et middel til å emigrere og slippe bort fra den strenge kontrollen med kvinner i det kurdiske samfunnet.

Publisert 24. sep. 2010 13:57 - Sist endret 3. feb. 2014 14:01