Disputas: Anne Marie (Mia) Vabø

Cand. sociol. Anne Marie (Mia) Vabø ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi vil forsvare sin avhandling for graden dr.philos. (doctor philosophiae): Organisering for velferd. Hjemmetjenesten i en styringsideologisk brytningstid

Prøveforelesning

Dato: Onsdag 12. desember 2007 kl. 16.15-18.00
Sted: Auditorium 3, Eilert Sundts hus

Oppgitt tittel: "Den velferdsprofesjonelle modellens tilbakekomst? Hindringer og muligheter for hjemmetjenestens profesjonalisering."

Selvvalgt tittel: "Innsikt og handlekraft - om to kunnskapsaktører i velferdsstaten"

Bedømmelseskomité

1. opponent: Professor Rafael Lindquist, Institutionen för socialt arbete, Göteborgs universitet
2. opponent: Professor Gudmund Hernes, Fafo
 

Komiteens administrator:
Professor Anne Lise Ellingsæter, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  instituttleder og professor Geir Høgsnes

Sammendrag

Avhandlingen baserer seg på to casestudier fra hjemmetjenesten, gjennomført i 1994/95 og i 1999/2000, henholdsvis før og etter reformer inspirert av New Public Management (NPM) gjorde sitt inntog i tjenesten. Vabø undersøker hvordan reformene setter spor etter seg i omsorgstjenestenes praksis og hvordan de utfordrer gamle styringsdilemmaer.

Den tidligere organisasjonsformen beskrives som et typisk bakkebyråkrati der ledere og ansatte i førstelinjen hadde ansvar for å vurdere behov og tildele hjelp innenfor knappe ressursrammer. Organisasjonsformen la til rette for individuell og situasjonstilpasset omsorg, men ga samtidig grobunn for kritikk som etterlyste tydeligere signaler om hva man har rett til å kreve av hjelp. De NPM-inspirerte reformene ble introdusert på et tidspunkt da krav om bedre rettsikkerhet for hjelpemottakere var satt på dagsorden i de fleste kommuner. Reformene ble i stor grad tilpasset disse kravene. Ideer om kontraktstyring og kvalitetsledelse ble ikke utformet utelukkende for å fremme kostnadseffektivitet og kvalitet, men også for å tilrettelegge for bedre saksbehandling og dokumentasjon. Ansvaret for å vurdere behov og tildele tjenester skulle flyttes til en bestillerenhet på et høyere forvaltningsnivå. Hjelp skulle så utføres med utgangspunkt i formelle vedtak, serviceerklæringer og kvalitetsstandarder.

Intervjuer med ansatte fra hjemmetjenesten tyder på at nye arbeidsrutiner med forankring i disse ideene hadde store vansker med å finne fotfeste i praksis. Forsøk på å forhåndsdefinere og kontraktsfeste hjelpen ble stadig forstyrret av hverdagslige utfordringer. Å skulle yte hjelp og pleie til mennesker som er ute av stand til å klare seg i hverdagen, krevde at en var reaksjonsdyktig overfor deres omskiftelige behov og særegne livsbetingelser.

Casestudiene peker i retning av at det er skapt et spenningsfelt i omsorgstjenesten som innebærer at det anvendes tid og krefter på å trekke organisasjonen i ulike retninger. På det administrative nivået blir det stadig tatt initiativ for å gjøre tjenesten gjennomsiktig og styrbar. Styringstiltakene blir igjen stadig myket opp for å kunne fungere i en omskiftelig omsorgshverdag. Oppmykingen skjer til dels i det skjulte ved at omsorgspersonalet strekker seg langt for å kompensere for manglende fleksibilitet i systemet.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Cecilie W. Lilleheil.

Publisert 25. mai 2009 15:40 - Sist endret 4. nov. 2010 10:35