ERC Starting Grant til Are Skeie Hermansen

Tida er moden for å studere hvordan endring i økonomisk integrasjon fra innvandrere til deres etterkommere utfolder seg på arbeidsplassnivå, mener Are Skeie Hermansen. 

Are Skeie Hermansen

Integrering: - Hvor du jobber, hvem du møter på arbeidsplassen og hvordan du finner din plass i et arbeidsfellesskap er viktig for integreringen,  sier Are Skeie Hermansen.

– Mitt prosjekt vil bidra med mye ny kunnskap, sier Are Skeie Hermansen. Denne uka ble han tildelt, som en av sju i Norge, det betydningsfulle ERC Starting Grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC).

Hermansen, som er forsker ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS), har gjennom flere år studert sosial mobilitet i innvandrerbefolkningen og hvordan integrasjon utspiller seg fra én generasjon til den neste. Det store bildet her er at mange innvandrere, ofte med lavt kvalifikasjonsnivå, sliter med å etablere seg i arbeidsmarkedet, mens deres norskfødte etterkommere opplever sterkt oppadstigende mobilitet i utdanning og inntekt.

– Jeg har tidligere vist at inntektsforskjellene mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen er redusert med nærmere 80 prosent om vi sammenligner norskfødte etterkommere med deres jevnaldrende i befolkningen for øvrig.

– Et interessant spørsmål er hvordan en slik sosial mobilitet på tvers av innvandrergenerasjoner manifesterer seg på arbeidsplassnivå i form av endret segregasjon og bedriftsinterne karriereløp, sier Hermansen.

Prosjektet han får støtte til, har tittelen "How Work Organizations Shape Ethnic Stratification across Immigrant Generations".

Fokus på arbeidsplassen

Arbeidsplasser er sentrale arenaer for integrasjon – både som sosiale møteplasser og som steder der økonomiske goder fordeles i praksis. Det er likevel fortsatt lite forskning på dette temaet som bruker data hvor arbeidstakere er koblet direkte til sine arbeidsgivere, og det som finnes av internasjonal forskning med et organisasjonsperspektiv på økonomisk integrasjon og etnisk ulikhet, har så langt nesten utelukkende studert voksne innvandrere.

– Er det noe med arbeidslivet i Norge som gjør at etterkommere lykkes, sett i lys av 
sine innvandrede foreldre
?

– Det er jo et spørsmål vi ønsker finne svaret på. Integrering utspiller seg ofte på 
bakkenivå. Utdanning er selvfølgelig en vesentlig del av forklaringen, men også hvor du jobber, hvem du møter på arbeidsplassen, hvordan du finner din plass i et arbeidsfellesskap. For å kunne bedre forstå – og tilrettelegge for – integrasjonsprosesser, må vi utvikle en mer detaljert kunnskap om stedene hvor folk faktisk er i arbeid og hva som skjer der, sier Hermansen.

Høythengende stipend

Summen på 1,5 millioner Euro, eller om lag 14 millioner norske kroner, skal fordeles over fem år. Prosjektgruppa vil bestå av Hermansen selv og to postdoktorer, i tillegg til et nettverk av internasjonale samarbeidspartnere.

Hermansen og prosjektet er også tilknyttet forskningsgruppen Social Inequalities and Population Dynamics (SIPD) ved ISS, som nå har fått sitt andre ERC-prosjekt på under ett år.

Konkurransen om det internasjonale stipendet er hard, og Hermansen er godt fornøyd med å få tilslag.

– Det har vært noen måneder med intensivt arbeid før jeg kunne sende inn søknaden. Når jeg i mars fikk vite at prosjektet var kommet videre til sluttrunden, var det å forberede seg med testintervjuer her på universitetet. Selve intervjuet i Brüssel i juni, besto av sju minutter med presentasjon av prosjektet og drøye tjue minutter med spørsmål fra de om lag femten medlemmene i ERCs fagpanel. Det var ganske intenst. Men jeg hadde en forholdsvis god følelse etterpå, selv om en aldri kan være sikker i en sånn situasjon, og nå gleder jeg meg bare til å begynne, sier Hermansen.

Nyskapende tilnærming til viktig tema

– Hvorfor tror du ERC har valgt å støtte akkurat dette prosjektet?

– Jeg tror tida er moden for nettopp en slik studie. Både i Norge og i mange andre europeiske land har etterkommere av innvandrere i økende grad gjennomført sin utdanning, blitt voksne, og tatt steget ut i arbeidslivet i tida etter år 2000. Forskning som har brukt såkalte felteksperimenter – hvor man sender identiske falske søknader, med unntak av minoritets- og majoritetsklingende navn, til reelle jobbutlysninger – har gitt mye verdifull kunnskap om etnisk diskriminering i ansettelsesprosesser, men innsikten om hva som skjer etter man faktisk har fått jobben, er mangelfull. Vi vet relativt lite om hvordan organisasjoner og arbeidsgivere påvirker innvandrere og etterkommere i deres senere karriereløp, forteller Hermansen.

Han mener at prosjektets sammenkobling av forskning på økonomisk integrasjon av innvandrere med forskning på hva som bidrar til eller reduserer ulikhet innad på arbeidsplasser og i organisasjoner åpner opp for mange nye forskningsspørsmål og teoriutvikling, og at det er nettopp slikt ERC er opptatt av. Hermansen skal også samarbeide med kollegaer i utvalgte land i Vest-Europa og Nord-Amerika, for å sette den norske erfaringen inn i en større internasjonal kontekst.

– På grunn av markant mobilitet mellom generasjonene i den norske innvandrerbefolkningen er det interessant å studere dynamiske integrasjonsprosesser nettopp i Norge, hvor de etniske grensedragningene mellom minoritet og majoritet er i spill. I tillegg har vi svært gode data i Norge. Samtidig er det å oppnå vellykket integrasjon av innvandrere og deres etterkommere nettopp en av de helt sentrale samfunnsutfordringene i Europa de kommende årene. Temaet opptar både forskere, politikere og den brede offentligheten, avslutter Hermansen. 

Av Erik Engblad
Publisert 3. sep. 2019 11:59 - Sist endret 3. sep. 2019 12:11