Ski - en regionby i vekst: En studie av kommunens styringsrolle i en tid preget av krav, påvirkning og vekst

I denne masteroppgaven studerer jeg kommunens styringsrolle i arealplanleggingsprosesser i én regionby i Osloregionen: Ski. Regionbyen Ski opplever i dag stor utvikling som følge av både befolkningsvekst og den statlige utbyggingen av Follobanen, som vil halvere reisetiden inn til Oslo. For å sikre at utviklingen i Osloregionen skjer på en helhetlig og god måte, har det blitt utviklet en Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus som har klare regionale strategier for hvordan man skal nå målet om en konkurransedyktig og bærekraftig flerkjernet Osloregion. I denne planen har Ski en viktig rolle som en av regionbyene som skal vokse i tiden fremover. Ved bruk av kvalitative intervjuer og teorier knyttet til skala og styring i planlegging, undersøker jeg i denne oppgaven hvordan kommunens styringsrolle i arealplanlegging i Ski påvirkes av overordnede regionale føringer og lokale private aktører som utbyggere og sivilsamfunn. Samtidig som nye regionale føringer kan føre til en styrket offentlig styring, er også Ski, i likhet med andre kommuner, preget av en utbyggerinitiert planlegging. Det vil si at markedsaktører, og spesielt da private utbyggere, har fått en viktig posisjon i lokal arealplanlegging. I dag preges Ski kommune dermed av en hybrid planlegging som både er belaget på en hierarkisk, markedsorientert og nettverksorientert styringslogikk. I oppgaven viser jeg til at dette har stor innvirkning på Ski kommunes styringsrolle i egen planlegging. Hvor kommunen fortsatt er arealmyndighet, men rammene for arealplanleggingen er delvis blitt oppskalert til det regionale nivået. I tillegg er produksjonen av planforslag i detaljreguleringer, og i noen tilfeller også i områdereguleringer, samt selve utbyggingen av prosjekter, tillagt kommersielle entreprenører. Ski kommune operer av den grunn i en ny styringskonfigurasjon, eller skala-ordning, som er preget av nyliberale prosesser og ny-rasjonelle tendenser, der kommunen gradvis får mindre innflytelse over egen arealplanlegging. Dette kan gå utover kommunens mulighet til å oppnå egne mål, og å forankre arealplanleggingen i lokalbefolkningens ønsker.

By Jarle Gunnes
Published Sep. 29, 2018 11:53 AM - Last modified Sep. 29, 2018 11:55 AM