Hannah Løke Kjos

• Tica, Sabina; Kjos, Hannah Løke; Birkvad, Simon Roland; Ahmed, Uzair; Sunnemark, Erik Ludvig & Hjelle, Karoline Blix [Show all 11 contributors for this article] (2024). Skal vi forske bak lukkede dører? Klassekampen. ISSN 0805-3839.
• Kjos, Hannah Løke (2023). Skyggeboksing fra Wig. Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Kjos, Hannah Løke (2023). Klasse og kultur: om falske og reelle meningsmotstandere. Gnist- Marxistisk tidsskrift. ISSN 2535-3195.
• Kjos, Hannah Løke (2023). Publiseringer trenger ikke enda mer plass i akademia . [Newspaper]. Morgenbladet.
• Kjos, Hannah Løke (2021). Hvor mye skal jeg jobbe gratis? . [Newspaper]. Klassekampen .
• Kjos, Hannah Løke (2019). "Likestillingen i Europa kan rulles tilbake" Cathrine Holst og Hannah Løke Kjos intervjuer Norges ambassadør til EU, Oda Helen Sletnes . In Holst, Cathrine; Skjeie, Hege & Teigen, Mari (Ed.), Europeisering av nordisk likestillingspolitikk. Gyldendal Akademisk. ISSN 978-82-05-42704-4. p. 238–248. Show summary

  De nordiske landene omtales ofte som "en likestillingsmodell". De gjør det godt i internasjonale sammenligninger av likestillingsutvikling - og har en politisk kultur og en velferdsstatsmodell som fremmer likestilling i arbeidsliv og politikk. Vi undersøker i denne boka hvordan europeisk integrasjon har endret nordisk likestillingspolitikk - og hva som ikke har endret seg. Samtidig som vi spør i hvor stor grad Norden har satt sitt preg på EUs likestillingspolitikk. En hovedkonklusjon er at EU har hatt større innflytelse på norsk likestillingspolitikk enn mange tror, ikke minst ved å utfordre og bidra til å utvikle likestilling som rettighet. Slik har europeisk integrasjon også utfordret det etablerte sosialdemokratiske synes på likestilling i samfunnet.

• Kjos, Hannah Løke (2018). Hvem sin identitetspolitikk? . [Newspaper]. Morgenbladet.
• Halrynjo, Sigtona; Kjos, Hannah Løke & Torjussen, Sahra Ali Abdullahi (2019). Kvinner og karriere i finans: Får ikke, kan ikke eller vil ikke? Institutt for samfunnsforskning. ISSN 978-82-7763-628-3. Full text in Research Archive Show summary

  Finansbransjen som helhet er kjønnsbalansert. Kvinner er likevel betydelig underrepresentert i ledende posisjoner og i høytlønnede stillinger. I denne rapporten utforsker vi kjønnsforskjellene i bransjen gjennom kvalitative intervjuer for å få innsikt i kvinners og menns karriereveier og opplevelser av muligheter og begrensninger. Både kvinner og menn beskriver finansbransjen som spennende og nytenkende, med gode karrieremuligheter for begge kjønn. Likevel tar kvinner og menn ulike karrierevalg, og valgmulighetene styres av ulike betingelser. Vi finner få spor av bevisst kvinnediskriminering eller motstand mot likestilling. Informantene forteller imidlertid om «menn som favoriserer menn» og om «doble standarder», der kvinner møter andre krav, og der samme atferd bedømmes og belønnes ulikt ut fra kjønn. Det er likevel mekanismene bak «double binds» – like krav, men ulike betingelser for å lykkes – som fremtrer tydeligst i vårt materiale. Det handler særlig om ulik bruk av foreldrepermisjon og om hvorvidt man har en «backup»-person som tar hovedansvar for oppgavene på hjemmebane. Mannsdominerte forretningsområder kjennetegnes av resultatorientering, tett kundeoppfølging, høy lønn og muligheter for store bonusutbetalinger. Konkurransen om kundene er individuell. Dermed kan avlastningsordninger på jobb for å skape bedre arbeid-familie-balanse også fremstå som en risiko for tap av kunder, ansvar og bonus. Dette handler om individuelle prestasjonsbaserte belønningssystemer: Jo mer prestasjonsbasert lønn og bonus, jo høyere er prisen for fravær, både på kort og på lang sikt. Mens fedre i finans kan utsette og tilpasse foreldrepermisjonen, og dermed beholde kunder og portefølje, må mødre som regel ta permisjon når barnet kommer, og gi fra seg kunder og portefølje til kolleger. Mødre risikerer dermed å miste kundene sine og rykke «tilbake til start». Kvinner ser ut til å være etterspurt i bransjen; de får muligheter – og de kan og vil lykkes. De havner imidlertid oftere i støttefunksjoner som krever mindre synlighet og tilgjengelighet overfor kunder utover vanlig arbeidstid. Selv om disse jobbene er betydningsfulle og nødvendige for bedriften, er det menn med «bakkemannskap» på hjemmebane som vinner konkurransen om de største og mest attraktive kundene, og som dermed får de beste lønns- og karrieremulighetene.

View all works in Cristin