Arne Mastekaasa

• Hardoy, Ines; Mastekaasa, Arne & Schøne, Pål (2018). Immigrant concentration and student outcomes in upper secondary schools: Norwegian evidence. European Societies: The Official Journal of the European Sociological Association.  ISSN 1461-6696.  20(2), s 301- 321 . doi: 10.1080/14616696.2017.1402120 Full text in Research Archive. Show summary

  We analyse the effects of immigrant concentration on two measures of native students’ outcomes in upper secondary schools in Norway, completion and exam grades. Administrative data for full cohorts of new students 2002-2008 are employed. To take into account potential selection effects, we rely mainly on models with fixed school and educational programme effects. The analyses present a consistent picture: Immigrant concentration seems to have no effect on either school completion or grades. Sensitivity analyses provide further evidence that these results hold across subsamples and when various methodological problems are addressed. Our results do not lend support to policies aimed to redistribute immigrants’ students more evenly across schools.

• Melsom, Anne May & Mastekaasa, Arne (2017). Gender, occupational gender segregation and sickness absence: Longitudinal evidence. Acta Sociologica.  ISSN 0001-6993.  s 1- 19 . doi: 10.1177/0001699317691583 Show summary

  Women have much higher sickness absence rates than men. One prominent hypothesis is that this is a result of gender segregation in the labour market and the differences in employment or working conditions that follow from this. Previous studies assessing this idea give mixed results, but they do not take into account the possibility of selection effects. Longterm health differences between individuals may, for instance, influence both what jobs people end up in and their levels of sickness absence. In this paper, we provide new evidence on employment and working conditions as a cause of gender differences in sickness absence. We use individual fixed-effect models to account for selection based on stable individual characteristics. Like several previous studies, we find a U-shaped relationship with high absence in both male- and female-dominated occupations. However, the fixed-effect models show that this relationship is primarily caused by overrepresentation of absence-prone individuals in female-dominated occupations. Accounting for selection, the association between the proportion of women in the occupation and sickness absence is negative. As far as sickness absence is concerned, the gender segregation in the labour market thus seems to work to the advantage of women.

• Mastekaasa, Arne (2016). Direct social origin effects and educational returns in Norway, In Fabrizio Bernardi & Gabriele Ballarino (ed.),  Education, Occupation and Social Origin. A Comparative Analysis of the Transmission of Socio-Economic Inequalities.  Edward Elgar Publishing.  ISBN 978 1 78536 044 2.  9.  s 132 - 149
• Mastekaasa, Arne (2016). Kvinner og sykefravær. Tidsskrift for velferdsforskning.  ISSN 0809-2052.  14(2), s 125- 147 . doi: 10.18261/issn.2464-3076-2016-02-03
• Mastekaasa, Arne (2016). Sykefravær i offentlig og privat sektor. Søkelys på arbeidslivet.  ISSN 1504-8004.  33(4), s 311- 326 . doi: 10.18261/issn.1504-7989-2016-04-02 Show summary

  Data fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser 2006-2012 kombinert med registerdata brukes til å undersøke forskjeller i sykefravær mellom stat, kommunal og privat sektor. Det samlete sykefraværet er klart høyest i kommunene, mens det ikke er noen signifikant forskjell mellom staten og privat sektor. En god del av forskjellen mellom kommune, stat og privat sektor skyldes de ansattes kjønns- og alderssammensetning; også med kontroll for disse forholdene samt blant annet utdanning og yrke er imidlertid fraværet tolv prosent høyere i kommunal enn i privat sektor. For fravær av inntil én ukes varighet ligger både staten og kommunene klart høyere enn privat sektor, og her er forskjellene lite påvirket av kontroll for andre variabler.

• Hardoy, Ines; Mastekaasa, Arne & Schøne, Pål (2015). Lærernes kompetanse og elevenes resultater: Er det noen sammenheng?. Samfunnsøkonomen.  ISSN 1890-5250.  129(5), s 50- 57 Show summary

  Lærerens betydning for elevprestasjoner er vel anerkjent. Forskningslitteraturen synes å være enig om at lærerens kvalitet teller for elevenes resultater, men det er fortsatt usikkerhet med hensyn til hvilke egenskaper som best fanger lærerkvalitet. I denne artikkelen tester vi betydningen av noen sentrale observerte kjennetegn ved lærere i videregående skole i Norge, yrkeserfaring, ansiennitet, karakterer fra universitet eller høyskole, og utdanningslengde. Ved hjelp av registerdata som dekker alle elever og lærere i perioden 2003-2008, finner vi at elever som går på skoler med erfarne lærere, høyt utdannede lærere, og mange lærere som fikk gode karakterer under lærerutdanningen, ikke presterer bedre enn andre elever. Det er imidlertid en positiv sammenheng mellom lærernes ansiennitet og elevenes karakterer, selv om den er svak.

• Mastekaasa, Arne (2015). Organisasjonsendringer og sykefravær, I: Harald Dale-Olsen (red.),  Norsk arbeidsliv i turbulente tider.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-47881-7.  Kap. 9.  s 170 - 183
• Mastekaasa, Arne (2015). Sosiale og demografiske variasjoner i korttidssykefraværet. Søkelys på arbeidslivet.  ISSN 1504-8004.  32(1-2), s 3- 20 Full text in Research Archive. Show summary

  Korttids sykefravær, her definert som sykefravær av mindre enn én ukes varighet, er relativt lite studert. Her benytter vi data fra Statistisk sentralbyrås Arbeidskraftundersøkelser (2006–2013) til å belyse om korttidsfraværet samvarierer med kjønn, alder, omsorg for barn, utdanning og yrke på samme måte som langtidsfraværet. Vi finner gjennomgående at sammenhengene er mye svakere for korttidsfraværet. Konklusjoner om årsakssammenhenger kan ikke trekkes ut fra disse analysene, men resultatene er rimelige ut fra det man vet om hvordan forskjellige sykdommer og plager er fordelt i befolkningen.

• Mastekaasa, Arne (2014). The gender gap in sickness absence: long-term trends in eight European countries. European Journal of Public Health.  ISSN 1101-1262.  24(4), s 656- 662 . doi: 10.1093/eurpub/cku075 Full text in Research Archive. Show summary

  Background: Most studies show that women have considerably higher rates of sickness absence than men, but little is known on how the gender gap has developed over time. Methods: Data are taken from the EU Labour Force Surveys. The dependent variable is whether the respondent reports being away from work the entire reference week or not. Trends are shown from 1980 onwards. Poisson regression is used to estimate relative risks for women vs. men, with various sets of control variables. Results: Increasing gross differences in sickness absence between women and men are found in five countries: Spain, Ireland, France, Belgium and the UK. No trend in the gender gap is found in Netherlands and Portugal, and probably even in Italy. The trends in the gender gap have been largely the same for men and women without children at home as in the population as a whole. The trends are little affected by control for detailed occupation and industry. Conclusion: The gender gap in sickness absence has increased in five out of eight countries. This is not due to increased labour force participation by mothers of small children, and neither can it be explained as a result of changes in how women and men are distributed across occupations or industries.

View all works in Cristin

• Bratsberg, Bernt; Dale-Olsen, Harald & Mastekaasa, Arne (2015). Long-term detrimental health-effects from performance pay?.

View all works in Cristin