Setter vekst foran vern

- Det er som om vi bare holder pusten, sier Kristin Asdal. Professoren mener norske myndigheters håndtering av pandemien viser hvordan vi sitter fast i den vekstbaserte økonomien.

grått bybilde av Oslo

Fortsatt vekst: - Det såkalte grønne skiftet er et forsøk på et hjulskift fra en skitten til en rein økonomi. Men økonomien skal kunne fortsette å vokse som før, sier Kristin Asdal. Her fra Oslo. (Foto:NTB/Scanpix)

Da verden bråstoppa i mars 2020 sa Thomas Hylland Eriksen, professor ved Sosialantropologisk institutt, at koronaviruset kunne være et vindu som gjør det mulig å se alternative måter å organisere samfunnet vårt. Samtidig slo den franske forfatteren Michel Houllebecq fast at verden vil forbli den samme etter pandemien, bare verre.

Etter ett år med nedstenging, smittevern og omseggripende restriksjoner er Kristin Asdal, professor i vitenskapsstudier ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK), redd Houllebecq hadde mer rett i sin analyse enn mange av oss kanskje hadde håpa på.

- Pandemiøkonomien er blitt en økonomi som «trår vannet», inntil vi kan reise og forbruke som før, sier hun.

Som et nærliggende eksempel viser Asdal til reklamen for DnBs spare-app, med slagordet: «Er du klar når verden åpner igjen?» Hun mener pandemien først og fremst har vist hvor djupt vi sitter fast i den vekstbaserte økonomien.

- Så langt har myndighetene i Norge på ingen måte brukt pandemien som et mulighetsrom, verken til å finne støtte for nye grønne tiltak eller for å fremme andre former for økonomi, mener Asdal.

Hun viser til at den norske regjeringa før sommeren 2020 bevilga 3,6 milliarder i sin grønne krisepakke, samtidig som 115 milliarder kroner blei frigjort til olje- og gassinvesteringer. Til sammenlikning bruker EU 30 prosent av sin kriseplan på klimatiltak.

- Det er som om vi bare holder pusten, for å kunne intensivere den gamle aktiviteten, sier Asdal.

En ny verdiøkonomi

Rapporten The Limits to Growth blei møtt med krass kritikk av mange økonomer, da den kom ut i 1972. Ikke minst var økonomer med tilhold i feltet for innovasjonsstudier kritiske mot rapportens påstander om fysiske grenser for hvor mye vekst planeten vår kan tåle, sier Kristin Asdal.

- De tok til orde for at ressursene burde brukes mer effektivt, i stedet for å begrense den økonomiske veksten. Samtidig skulle innovasjoner sikre nye og bedre løsninger, sier hun.

Professoren synes det er ironisk at denne tilnærminga i dag nesten er blitt enerådende i den offentlige samtalen og i den politiske retorikken om miljøvernet.

- Det såkalte grønne skiftet er et forsøk på et hjulskift fra en skitten til en rein økonomi. Men økonomien skal kunne fortsette å vokse som før, sier hun.

Gode penger

Bildet kan inneholde: briller, klær, panne, nese, kinn.
Kristin Asdal mener at koronapandemien ville bli en avgjørende test for dagens innovasjonsøkonomi. (Foto: Rettigheter Kristin Asdal)

Ifølge TIK-forskeren er miljøsaken i stor grad blitt en økonomisak. Hun påpeker at aktører i skjæringsfeltet næringspolitikk, finans og økonomisk politikk i langt større grad enn før har overtatt den miljøpolitiske agendaen.

- Vekst blir gjort til en betingelse for miljøvernet. Vi er i ferd med å få en enighet om at vi kan investere oss ut av miljøkrisa, og at dine private investeringer for å sikre egen økonomi er det som kan sikre miljøet, sier Asdal.

Som eksempel nevner hun Storebrand sin kampanje «Gode penger»: Ved å investere i aksjer og fond som følger bankens bærekraftskriterier, kan du styrke både din egen økonomi og den grønne økonomien.

- Poenget mitt er sjølsagt ikke å nekte for at vi kan investere i det godes tjeneste. Men vi kan ikke ta for gitt at det er slik. Hva er egentlig gode penger? Hva skal den grønne økonomien bestå av? spør Asdal.

- Når miljøsaken utspiller seg på den økonomiske arenaen, må vi som forsker på og er engasjert i miljøvernspørsmålet i like stor grad interessere oss for økonomiske beslutninger og verdivurderinger, som politiske vedtak og forvaltning. Her må vi kjenne vår besøkelsestid, sier hun. 

Pandemien er en test for økonomien

I en kronikk i Aftenposten 8. juni 2020 hevda Kristin Asdal at koronapandemien ville bli en avgjørende test for dagens innovasjonsøkonomi. Hun pekte på at det ikke er første gang vi står overfor liknende utfordringer, og at det heller ikke er nytt at miljøvern og økonomisk politikk har blitt diskutert i sammenheng.

- Utfordringa har vært å få hensynet til det grønne å henge med i øyeblikket du får et problem med den økonomiske veksten. I overgangen til 1980-tallet, var det nettopp her det svikta, sier Asdal.

Professoren påpeker at så lenge den økonomiske veksten var høy og god, som den var gjennom hele etterkrigstida, blei ikke konflikten mellom økonomi og miljøvern satt på prøve. Økonomene holdt fast på at midlertidige vekstproblemer kunne løses gjennom motkonjunkturpolitikk.

- Det som skjedde ved inngangen til 80-tallet, var at økonomene mista troa på at man kunne planlegge seg ut av ei krise. I etterkant vokste det fram en forståelse at økonomien måtte omstruktureres og ressursene skulle brukes mer effektivt, sier Asdal.

- Ironisk nok tok Finansdepartementets økonomer da til orde for at mer miljøvern var et hinder for dette. Økonomene gikk fra å mene at miljøavgifter var måten å løse miljøproblemene på, til å gå imot avgiftene fordi de ville hindre vekst- og konkurranseevne. I denne situasjonen kom miljøvernet i konflikt med økonomenes ønske om å bruke ressursene mer effektivt, sier forskeren.

Løsning eller problem?

Internasjonalt har blant andre økonomen Giorgos Kallis og antropologen Jason Hickel tatt til orde for alternativer til den vekstbaserte innovasjonsøkonomien. Med bøker som The Case for Degrowth (2020) og Less is More: How Degrowth Will Save the World (2020) argumenterer Kallis og Hickel for å produsere mindre og forbruke mindre. Andre forskere undersøker hvordan redusert arbeidstid kan lette trykket på miljøet.  

Den framgangsrike motvekst-bevegelsen har hittil fått lite oppmerksomhet i Norge.

- Motstemmer til tanken om grønn vekst har blitt litt borte her i landet. Men sjølsagt finnes de og det blir interessant å følge med på om disse stemmene vil få sterkere betydning etter hvert, sier Asdal.

- I Norge har det i det hele tatt blitt vanskelig å skille mellom aktørene som arbeider for miljøløsninger og de som egentlig kun deltar i ordskiftet. Alle snakker på samme måte om at det foregår et grønt skifte og at grønn vekst er løsninga på klimakrisa, sier hun.

Flere av de gamle konfliktlinjene i miljøsaken, er ifølge TIK-forskeren blitt vanskelig å gripe fatt i, innafor den innovasjonsøkonomiske logikken. Noe som den norske satsninga på vindkraft illustrerer.

- Hvordan skal vi se på vindkraft? Er vindkraft en del av det grønne skiftet, eller er det et nytt, stort miljøproblem? spør Asdal.

- Det som like gjerne kan forstås som et grovt naturinngrep, blir nå like bramfritt etablert som en del løsninga på klimautfordringene. Man kan lure på om naturvernet i det hele tatt inngår i det grønne skiftet, eller om naturen i stedet inngår som en ressurs i dette skiftet. Men er det da fortsatt grønt? spør hun.

Bioøkonomi som den nye olja

I sin bok Knappe ressurser? Økonomenes grep om miljøfeltet (1998) undersøkte Kristin Asdal sosialøkonomenes rolle for miljøpolitikken og Finansdepartementets kiving med Miljøverndepartementet om hvem som skulle være det overordna ressursdepartementet.

- Det var et uhyre ambisiøst departement med Gro Harlem Brundtland som statsråd, som på 1970-tallet utfordra Finansdepartementet og økonomenes makt. Sosialøkonomien handler jo om å fordele knappe ressurser mest mulig effektivt, og de mente dette også måtte omhandle naturressursene, sier TIK-forskeren.

Hun tror vi nå ser et skifte fra denne sosialøkonomiske dominansen med økonomer som legger vekt på å bruke hver eneste krone effektivt, til et innovasjonsøkonomisk policy-paradigme hvor det handler mer om å skape aktivitet.

- Nesten uansett hva det måtte koste. Policyinitiativer som den såkalte bioøkonomien blir holdt fram som den nye olja. Ja, ikke bare det, fordi den hviler på biologiske ressurser blir bioøkonomien nærmest også en garantist for å være normativt god, sier Asdal.

Forsker på natur og økonomi

I det ERC-finansierte forskningsprosjektet Enacting the Good Economy, har TIK-forskeren tatt utgangspunkt i begrepet «den gode økonomien» for å forske på sammenhengene mellom natur og økonomi, og mellom det normative og det økonomiske. I det nye fire-årige prosjektet Valuethreads, som er finansiert av Norges forskningsråd, skal Asdal studere disse pågående skiftene i det nye innovasjonsparadigmet nærmere.

- Vi snakker ikke like mye om å skape økonomisk vekst lenger som det å bidra til verdiskaping. Økonomien har åpna seg opp mot en mer normativ diskurs. I Valuethreads-prosjektet skal vi undersøke hva slags verdiforståelser som inngår i dette verdiskapingsbegrepet og hvordan økonomiske og politiske aktører setter verdi på natur i praksis, sier hun.

- Så får vi se hva som skjer når pandemien roer seg. Da er vi antakelig bare i gang igjen med den vekstbaserte tankegangen. Forhåpninga som ligger til grunn for innovasjonsøkonomien som policyparadigme, er at miljøhandlinger og kjøpshandlingene våre kan gå opp i en høyere grønn enhet. Dette er et pågående eksperiment som det skal bli veldig interessant å følge. Vi får i tilfelle håpe det ikke fortsetter som Dagens Næringsliv meldte stort på sin førsteside i slutten av februar: «Grønt stup på børsen», sier Asdal.

Av Erik Engblad
Publisert 12. mars 2021 12:57 - Sist endret 20. mars 2021 08:18