To utvalg viser gevinstene av å få flere i arbeid

Hvor mye koster egentlig internasjonal migrasjon, og tåler vår velferdsstat disse utgiftene? Svaret på økt innvandring er økt satsing på utdanning og sysselsetting, mener forsker.

KRAFTTAK PÅ UTDANNING: Det må gjøres et krafttak på kompetanseheving, og utdanningstilbudet må tilpasses den enkeltes behov, ifølge professor i sosiologi. (Foto: Josh Felise on Unsplash)

Grete Brochmann er professor i sosiologi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, og har ledet to ekspertutvalg om forholdet mellom internasjonal migrasjon og den norske velferdsstaten.

- Begge utvalgene var integrasjonsutredninger, men de hadde dette veldig kontroversielle elementet i seg, som var å måle kostnader og inntekter knyttet til innvandring, og framtidsanalyser basert på disse tallene, sier Brochmann.

Det må gjøres et krafttak på kompetanseheving.

Målet med utvalgene har vært å analysere sammenhengen mellom innvandring, arbeidsmarked og velferdsstat, og ikke minst å utforme en bedre integrasjonspolitikk.

- Vi understreket at det må gjøres et krafttak på kompetanseheving, og at utdanningstilbudet må tilpasses folks individuelle bakgrunn – alle skal ikke på det samme kurset, presiserer hun.

Utredet langsiktige konsekvenser av høy innvandring

Grete Brochmann. (Foto: UiO)
Professor Grete Brochmann er opptatt av å bidra med mest mulig saklighet i den offentlige debatten. (Foto: UiO).

I 2009 ble Grete Brochmann bedt om å lede det første Velferds- og migrasjonsutvalget, som skulle vurdere hvilke konsekvenser økt migrasjon ville ha for den norske velferdsmodellen. Rapporten «Velferd og migrasjon - Den norske modellens framtid», ble overlevert til regjeringen i mai 2011.

I 2015 ble det utnevnt et nytt utvalg, omtalt som Brochmann II-utvalget. Mandatet var å vurdere de langsiktige konsekvensene av særlig asylinnvandring, og utvalget leverte sine konklusjoner i 2017.

Spesielt det å tallfeste hva innvandring medførte av kostnader og inntekter var kontroversielt.

Oppmerksomheten rundt oppnevningen i 2015 var betydelig, i motsetning til reaksjonene på oppnevningen av det første utvalget i 2009:

-  På pressekonferansen i 2009 kom det én journalist, og det ble nesten ikke skrevet om.

Da de leverte sin rapport i 2011 kom imidlertid reaksjonene.

- Også på den tiden mente mange at det å se på sammenhengen mellom velferdsstaten og innvandring var uønsket kunnskap. Spesielt det å tallfeste hva innvandring medførte av kostnader og inntekter var kontroversielt.

- Dette var imidlertid en liten del av mandatet vårt – det vi skulle gjøre var å levere analyser av sammenhengene mellom velferdsstaten, økonomien og innvandring, og hva som kunne gjøres for å bedre integreringsarbeidet, understreker hun.

Sammenfalt med flyktningkrisen

I tiden før det andre utvalget startet sitt arbeid endret situasjonen seg:

- Oppstarten av det andre utvalget sammenfalt med håndteringen av flyktningkrisen, og høsten 2015 var det et høyt medietrykk, sier Grete Brochmann.

Professoren har ikke oversikt over antall foredrag, intervjuer og debatter hun har vært involvert i, og det er stadig stor interesse for temaet og for utredningene, forteller hun.

Må satse på utdanning

Det første utvalgets hovedkonklusjon var økt satsing på aktivisering, kvalifisering og tilrettelegging for økt sysselsetting, mens det andre utvalget i tillegg gikk dypere inn i utdanning.

- Hovedutfordringen med flyktninger i Norge er at de har lav kompetanse, eller kunnskaper som det er vanskelig å oversette til norske forhold. Dette fører til at de i altfor liten grad blir produktivt sysselsatt, utdyper professoren.

Hovedutfordringen med flyktninger i Norge er at de har lav kompetanse.

Brochmann understreker at det derfor er viktig å kartlegge folks kompetanse, og hva slags behov og ønsker de har når det gjelder videre yrkesliv. Språkkunnskaper er også en svært viktig investering, understreker hun.

En ekstra omdreining i konflikten

Senhøsten 2017 var det stor uro innad i og rundt Statistisk sentralbyrå (SSB), som både gjaldt faglige spørsmål og personkonflikter. Bakgrunnen for kaoset var en kontroversiell omorganisering av SSBs forskningsavdeling, som ble begrunnet med behov for modernisering og digitalisering. Tidligere sjef i SSB, Christine Meyer, gikk av i november 2017 på grunn av denne striden.

Erling Holmøy, som har forsket på kostnadene ved innvandring, var blant dem som ble omplassert og dette førte til skarp kritikk mot Meyer. Erling Holmøy og Birger Strøm stod bak en kontroversiell rapport med beregninger av prislappen for innvandring til Norge. Holmøy mente godkjenningen av rapporten ble trenert av SSBs ledelse. Den ble til slutt frigitt.

- SSB-utredningen ble gjort til en del av vår bestilling – den delen hvor man skulle regne på inntekter og utgifter forbundet med innvandring – men dette var en veldig liten del av hele arbeidet. Vi har i hovedsak brukt disse framskrivningene til å vise gevinstene av å få flere i arbeid

I etterkant av denne konflikten har det også vært en ny runde med diskusjoner om nødvendigheten av å gjøre disse beregningene, og hvilke modeller som er mest treffsikre. Dette er helt nødvendige diskusjoner, men det finnes ingen enkle svar, sier Grete Brochmann.

Hvilken type innvandrere skal vi ta imot?

Hvordan det vil gå med velferdsstaten avhenger av hva som skjer med norsk økonomi, forklarer Brochmann.

- Det er også vesentlig hvor mange innvandrere og hvilken type innvandrere vi tar imot. Innvandrere med høyere kompetanse fra høyutdannede i-land har ofte høyere sysselsettingsrate enn nordmenn, og arbeidsinnvandrere fra EU har per definisjon jobb i utgangspunktet. De fleste land ønsker innvandring av høyt kvalifiserte, men det har også vært tverrpolitisk enighet i Norge om at vi skal ta imot flyktninger og familiemedlemmer av tidligere innvandrere, selv om det har vært og er uenighet om omfanget og detaljer i denne politikken.

«Innvandringsbefolkningen» er ingen enhetlig størrelse.

Vi kan, ifølge Brochmann, heller ikke snakke om «innvandringsbefolkningen» som en enhetlig størrelse:

- Vi må presisere hvilke grupper vi snakker om. Somaliere kommer for eksempel fra et statsløst samfunn, og at de klarer seg dårligere i arbeidslivet enn amerikanske ingeniører sier seg selv. Men vi har nå systematisert og tallfestet denne kunnskapen, og gitt anbefalinger om hva myndighetene bør satse på for å øke sysselsettingen og bedre integrasjonen mer allment. Høy innvandring på kort tid skaper spenninger som må håndteres.

Brochmann er en eksponert fagperson på et kontroversielt område, men hun har en målsetning om å bidra til å normalisere den offentlige debatten rundt disse vanskelige temaene:

- Det har vært viktig for meg å bidra til mest mulig saklighet, for at vi skal kunne studere innvandringens mange sider på samme måte som vi studerer positive og negative sider ved andre samfunnsfenomener.

Livslang erfaring med forskning på migrasjon

Sosiologiprofessoren har forsket på internasjonal migrasjon i store deler av sin karriere. På begynnelsen av 80-tallet fokuserte hun på land som folk migrerer fra, med feltarbeid på Sri Lanka og i Mosambik. Etter avlagt doktorgrad vendte hun forskerblikket mot Europa og Norden:

- Jeg var i Brussel i et og et halvt år og jobbet med EUs forsøk på å lage en innvandringspolitikk, og etter det begynte jeg å studere nordiske spørsmål. På slutten av 1990-tallet fikk jeg en for meg bokstavelig talt banebrytende oppgave, nemlig å være med på å skrive Norges innvandringshistorie. Det var en interessant overgang fra å forske på land mange reiser fra til å sette seg inn i Norge som mottakerland.

I de senere årene har Grete Brochmann forsket på innvandringspolitikk, integrasjonspolitikk og Norden som flerkulturelle samfunn. Og hun mener at hennes kompetanse som sosiolog kom godt med i arbeidet med å lede integrasjonsutvalgene.

- Jeg har alltid ment at sosiologi er spesielt velegnet som redskap til å forstå migrasjon, fordi kjernen i sosiologien er å forstå sammenhenger mellom aktører og strukturer, og i tillegg ha en forståelse av institusjoners betydning. Og dette er jo essensen av hva migrasjon dreier seg om. Jeg har jobbet med migrasjon fra mange innfallsvinkler, noe som kan gi et mer helhetlig perspektiv. Det er viktig når man går løs på et så kontroversielt og sammensatt tema.

Forfatter: Nina Alnes Haslie

Emneord: Velferdsstat, Arbeidsmarked, Migrasjon, Innvandring
Publisert 20. juni 2018 12:01 - Sist endret 13. aug. 2018 12:39