English version of this page

Forsterket innovasjonsarbeidet i Telenor

Hvor mye satser egentlig en tjenestebedrift som Telenor på innovasjon? Forskere ved UiO har bidratt til å endre måten bedriften tenker rundt innovasjonsarbeid.

INNOVASJON STARTER NÆR MARKEDET: «Easypaisa» er et mobilbasert betalingssystem hos Telenor Pakistan. Ifølge professor Gulbrandsen ved UiO kommer mange av ideene i Telenor fra dem som jobber nær markedet, og ikke fra forskere. (Foto: Telenor Group).

- Målingene våre støttet utviklingen av en mer offensiv holdning til innovasjon i Telenor, forklarer Magnus Gulbrandsen, professor ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK), UiO.

Innovasjon i tjenestebedrifter er både et komplisert forskningstema og en praktisk utfordring for bedriftene det gjelder, sier professoren. Utgangspunktet var derfor godt da samarbeidet mellom Telenor og TIK-miljøet på UiO startet i 2012.

Forskerne ved UiO baserte seg på en ny forståelse av innovasjon, som inkluderte nye tjenester, nye måter å organisere arbeidet på og ny teknisk infrastruktur som 4G og 5G. Basert på dette ble det utviklet sofistikerte metoder som viste at innovasjonsaktiviteten i Telenor var betydelig mer omfattende enn det selskapet selv rapporterte, nærmere bestemt nesten ti ganger høyere.

Innovasjonsaktiviteten i Telenor var nesten ti ganger høyere enn selskapet selv rapporterte.

Dette første prosjektet ledet til videre samarbeid mellom TIK og Telenor, der forskergruppen også deltok i undersøkelser av kultur og verdier blant alle ansatte i selskapet. Undersøkelsene la vekt på mange verdier i tillegg til innovasjon, som integritet og kundeorientering.

 - Vi var interesserte i å undersøke bedriftskulturen og hva som ble vektlagt i hele selskapet, ikke bare på toppen. Og vi fant at innovasjon var det området som ble prioritert lavest, forteller Gulbrandsen.

Innovasjon ble prioritert lavest

På den ene siden fikk forskerne altså fram at Telenor bruker betydelige ressurser på innovasjon, samtidig som de fant ut at innovasjon ble prioritert lavere enn andre områder. Det siste bekreftet, ifølge professor Gulbrandsen, utbredte antakelser i selskapet. Etter at forskningsresultatene ble presentert i styret, ble det bestemt at innovasjon skulle prioriteres annerledes:

- Konsernledelsen fikk beskjed av styret om å gjøre noe med innovasjonskulturen. Dette ledet til ulike tiltak innenfor lederopplæring, globale innovasjonskampanjer og annet, noe vi bidro til å sette søkelyset på gjennom de undersøkelsene vi gjorde, sier professoren.

Konsernledelsen fikk beskjed om å gjøre noe med innovasjonskulturen.

Telenor har vært igjennom en enorm omstrukturering fra det statlige Televerket til et multinasjonalt selskap, forteller Gulbrandsen. De har gått fra å levere telefonapparater og tilkoblingssystemer til å bli en ren tjenestebedrift. Da forskningssamarbeidet med TIK startet i 2012, var det nye, store utfordringer i horisonten knyttet til digitalisering og globalisering. Og store bedrifter utforsker slike utfordringer sammen med forskningsmiljøer, som innovasjonsmiljøet på UiO, forklarer professoren.

UNDERTEGNET MILLIONAVTALE. Konserndirektør i Telenor, Hilde Tonne, og tidligere rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen, da de i 2012 undertegnet en avtale om et omfattende forskningssamarbeid. – Våre forskere gleder seg til å jobbe med deres forskere, sa Hilde Tonne.
(Foto: Ola Sæther).

- Slike utfordringer representerer ofte viktige faglige problemstillinger, og det var i både forskernes og selskapets interesse å samarbeide. UiO ønsker dessuten å samarbeide mer med næringslivet, for der skårer vi dårlig sammenliknet med mange andre universiteter. Også Telenor var under press fordi mange mente de hadde kuttet for mye i sin egen forskning.

Innovasjonsforskning handler i bunn og grunn om å forstå komplekse sosiale og teknologiske endringer i samfunnet, forklarer Gulbrandsen. Store selskaper er en viktig arena for slike endringer, og selskapene opplever et konstant press om å være innovative. Men innovasjon er en aktivitet som er besværlig å styre og lede, ikke minst når aktiviteten ofte er vanskelig å få øye på, fortsetter han.

- Noe av det første vi gjorde var derfor å lage et målesystem, basert på den siste forskningen på feltet, for rett og slett å finne ut av hvor mye innovasjonsarbeid som foregikk i Telenor.

200 millioner eller to milliarder?

Forskergruppen arbeidet sammen med alle forretningsenhetene i Telenor i Norge, resten av Europa og i Asia siden de ønsket å kartlegge innovasjons- og forskningsaktiviteter i hele selskapet. De skilte mellom tre ulike typer innovasjoner: Utvikling av nye tjenester, nye måter å organisere virksomheten på og forbedringer av infrastrukturen.

- Særlig det siste var nytt og viktig. Telebransjen baserer arbeidet sitt på komplisert teknologisk infrastruktur, for eksempel alt som skal til for å levere 4G-systemer. Dette er ikke hyllevare, men må tilpasses ulike geografiske og regulatoriske forhold. Vi mente noe av dette arbeidet innebar forskning og innovasjon, og det ville vi undersøke.

Telenor-forskerne bemannet en åpen direktelinje for ansatte som skulle svare på kartleggingen og hjelpe til med å identifisere forsknings- og innovasjonsaktiviteter.

- Alle tall vi fikk inn måtte dokumenteres og kobles til et prosjektnummer. For oss var det viktig at systemet var transparent og forskningsmessig solid.

Undersøkelsen fant at Telenor i realiteten brukte nærmere 1,9 milliarder kroner på innovasjon, mens de ifølge de offisielle tallene bare brukte omtrent 200 millioner.

Mye innovasjonsarbeid handler ikke om forskning

Forskerne peker på to årsaker til denne forskjellen. Den ene handler om hvordan man rapporterer inn innovasjonskostnader og innsats gjennom den årlige statistikken som samles inn til SSB. Resultatet avhenger av mange ulike forhold, ikke minst hva slags andre standarder som gjelder for revisjon, forklarer professoren:

- Det som primært ble rapportert inn, fordi det passet med Telenor sin regnskapsstandard, var lønn til forskere. Men det er ikke så mange forskere i Telenor. Resultatet var at både innovasjon og forsknings- og utviklingsarbeid ble underrapportert og på noen måter lite synlige i organisasjonen.

Innovasjon og forsknings- og utviklingsarbeid ble underrapportert.

Den andre årsaken er at innovasjon ofte ikke baserer seg på eller handler om forskning i det hele tatt. Gulbrandsen trekker fram «Easypaisa», et mobilbasert betalingssystem hos Telenor Pakistan, som et godt eksempel.

- Dette var ikke basert på et forskningsprosjekt, men startet som en idé i markedet. Dette så vi med mange av ideene i Telenor – de kommer fra dem som jobber nær markedet. Forskningens rolle i en slik sammenheng er å hjelpe ideene til å bli bedre slik at de kan tas i bruk, presiserer han.

Innovasjon foregår der ute

Hele samfunnet, og spesielt næringslivet, har jo – ifølge professoren – dreid seg mot eller omdefinert seg til tjenesteproduksjon.

- Å forstå hva slags innovasjonsaktiviteter som ligger i tjenester, er viktig for oss. Mitt felt, innovasjonsstudier, har sine røtter i studier av tradisjonell industriproduksjon. Vi har utviklet et godt begrepsapparat som knytter innovasjon til en rekke andre prosesser i samfunnet. Men vi er hele tiden nødt til å forankre våre begreper i praksis. Innovasjon foregår der ute, i offentlig sektor og næringsliv. Det er viktig for oss å ha kontakt med dem som driver med innovasjon når vi forsker på det.

Nå er alle opptatt av innovasjon, og det er en utfordring for forskerne.

Guldbrandsen har opplevd at innovasjon de siste årene har gått fra å være noe marginalt og teknisk definert, til å bli noe som alle er opptatt av:

- Før, på fest, var det ingen som visste hva innovasjon er, men nå har alle lest Steve Jobs-biografien eller noe lignende, og alle bedrifter og etater har en innovasjonsstrategi. Det er en stor utfordring for oss. Begrepet blir meningsløst hvis det inkluderer alt mulig, og forskningen vår viser at innovasjon både kan ha negative konsekvenser og være svært vanskelig å få til i praksis. Slike perspektiver diskuterer vi gjerne med bedrifter og andre.

Mer enn forskingssamarbeid

Profilbilde av professor Magnus Gulbrandsen
Professor Magnus Gulbrandsen sender sine masterstudenter ut på bedriftsbesøk til Telenor, for at de skal få innblikk i forskning og innovasjon i praksis. (Foto: UiO).

TIK senter for teknologi, innovasjon og kultur var blant de første fagmiljøene i Norge som startet med vitenskapelige studier av innovasjon som fenomen. Mye av senterets forskning har vært rettet mot å forstå innovasjonspolitikken og myndighetenes rolle. Nettopp derfor trekker Gulbrandsen fram utbyttet av samarbeidet med Telenor.

Resultatene fra samarbeidet brukes i undervisningen ved TIK. I tillegg har Telenor vært ved UiO og holdt gjesteforelesninger, og masterstudentene ved TIK er på bedriftsbesøk hos Telenor og andre TIK-samarbeidspartnere:

- Der får de innblikk i hvordan en arbeider med forskning og innovasjon i praksis. Vi samarbeider også med Telenor om andre forskningsprosjekter, blant annet om temaene lykke og IT. Spørsmålet er om vi blir lykkeligere av teknologi? Svaret er at det kan vi faktisk bli.

For både TIK og Telenor er det ifølge Gulbrandsen viktig at samarbeidet er reelt og går begge veier:

- Det skiller seg vesentlig fra tradisjonell oppdragsforskning, hvor oppdragsgiver legger sterke premisser for forskningen. I vårt samarbeid med Telenor har vi tett dialog knyttet til utforming av problemstillinger, datainnsamling, analyse og skriving. Målet er langsiktig gjensidig læring, publisering i gode vitenskapelige tidsskrifter og flere muligheter til å koble undervisning og forskning.

Forutsetningen for å få akkurat dette til, utdyper professoren, er å ha universitetsforskere som klarer å arbeide tverrfaglig, og å ha høy kompetanse hos partnerne:

- I Telenor møter vi forskere som har doktorgrad i samfunnsvitenskap, og det er i en rekke tilfeller de som sender tips til ny faglitteratur til oss, som omvendt.

Setter agendaen hver dag

Nå leder Gulbrandsen «Oslo Institute for Research on the Impact of Science» (OSIRIS), et av de største prosjektene ved SV-fakultetet. Senteret studerer hvordan forskning påvirker samfunnet og under hvilke forutsetninger forskning tas i bruk i næringslivet, i helsesektoren eller i politikkutforming.

Han mener at de konkrete resultatene TIK oppnådde i Telenor-prosjektet ikke er representative for den vanligste formen for samfunnsvitenskapelig påvirkningskraft:

- Det er den jevnlige kontakten vi har med de som bruker vår forskning som er viktig. Telenor er én aktør, men oftere er det snakk om departementer, Forskningsrådet og andre som trenger innovasjons- og forskningspolitiske studier. Vi snakker jevnlig med dem, møter dem og publiserer populærvitenskapelige studier. Denne interaksjonen kan over lang tid bidra til læring, påvirke agendaer og prioriteringer, og sette nye ting på dagsorden.

- Det er viktig å forstå bedre hva slags påvirkningskraft samfunnsvitenskap har, og hvordan vi bør forstå og rapportere dette, avslutter Gulbrandsen.

Forfatter: Nina Alnes Haslie

Emneord: Innovasjon, Telenor, Teknologi
Publisert 10. aug. 2018 11:15 - Sist endret 20. aug. 2018 14:49