Det fins ikke «no go-soner» i Sverige, og ideen om at man ikke diskuterer innvandring stemmer ikke, mener religionshistoriker Mattias Gardell.
Aktuelle forskningssaker - Side 12
Noen av gruppene er ulovlige, mens andre er representert i parlamentet. Felles er motstanden mot innvandrere og minoriteter.
Terrorlovgivningen i Tyskland er ikke tilpasset høyreekstrem terror. – Det kan få høyreekstremisme til å fremstå som mindre farlig, advarer tysk ekspert.
De fleste solo-terrorister avslører planene til andre, med en målsetting om å bli kjent for udåden.
Den europeiske sentralbanken fikk en ny og viktigere rolle under den dramatiske eurokrisen. Jørgen Bølstad ved ARENA har forsket på hvordan bankens nye funksjon som lender of last resort ikke bare reddet euroen på kort sikt, men også kan forhindre fremtidige kriser i Europa.
I den norske offentlige debatten er vi gode på å snakke om kjønn, men vi glemmer ofte å nevne de funksjonshemmede, selv om de totalt utgjør rundt 15% av verdens befolkning. De er lite tilstede både i politikken og i næringslivet, og mange har en usynlig funksjonshemming.
C-REX-leder Tore Bjørgo skal lede et nordisk forskningsprosjekt om forebygging av voldelig ekstremisme.
Statsviter Francesca R. Jensenius får årets Nils Klim-pris på 500 000 kroner for sin forskning på valg, utvikling og likestillingsspørsmål i India og andre land
#Metoo-kampanjen som feide over verden og Norge før jul går inn i det som kalles feminismens fjerde bølge. Professor Cathrine Holst synes kvinnene i dagens kvinnekamp ser ut til å stå mer samlet enn ved årtusenskiftet.
Sosiale medier kan øke lykkefølelsen og styrke din sosiale omgangskrets. Men avhengig av hvem du er kan sosiale medier potensielt også gjøre deg ulykkelig og mer isolert.
Større økonomiske skilnader mellom folk i Stillehavet og Afrika fører til ei auka frykt for hekseri og trolldom, ifølgje forsking. Sosialantropolog Tom Bratrud har studert følgjene på ei lita stillehavsøy.
Når demokratiets og rettsstatens grenser for trusler og vold overskrides, må myndighetene reagere – tydelig, skriver Jacob Aasland Ravndal og Tore Bjørgo i sin kronikk i Aftenposten 16. februar 2018.
Kan man tilhøre ytre høyre og være liberal på en og samme gang? spør Lars Erik Berntzen.
Vårt naboland i øst har over 10 ganger så mange høyreekstreme drap per innbygger som Vest-Europa, forteller Johannes Due Enstad.
Hinduekstremismen som sto bak drapet på Gandhi for 70 år siden, har nå spredd seg til resten av verden og støtter Donald Trump og Brexit, forteller Eviane Leidig.
Det samme tankemønsteret ligger bak islamisters ønske om å angripe vestlige land, som høyreradikales ønske om å bruke vold for å forsvare dem, sier Jonas Kunst.
Vi blir rørt. Følelsen som blusser opp i oss er så sterk at den kan sammenlignes med å se en far bli gjenforent med datteren sin etter lang tid.
Solenergi har inntatt stadig fleire område i utviklingsland, og det kan spele ei nøkkelrolle i å nå FNs mål om straumtilgang til alle innan 2030. Men skal dette skje må det gjerast store grep, meiner forskar Kirsten Ulsrud.
Hvis EU innrømmer at det er en føderasjon, kan det bli lettere å finne balansen mellom det overnasjonale og nasjonale nivået. Professor John Erik Fossum ønsker å gjenopplive det kontroversielle begrepet.
Fattige i Norge opplever diskriminerende holdninger og stigmatisering, spesielt i møte med offentlige myndigheter. –De opplever å ikke bli sett eller anerkjent som vanlige samfunnsborgere, ifølge Ariane Bækkelund.
Hver fjerde toppolitiker rapporterer at noen har truet med å skade dem eller noen som står dem nær.
Sosialantropolog Aisha Munir har fulgt mindreårige asylsøkere som blir alderstestet for å avgjøre om de får bli i Norge. Forskningen viser at undersøkelsen fører til identitetskrise, selvskading og lav selvfølelse hos ungdommene.
Fremskrittspartiets oppslutning og en åpen innvandringsdebatt kan forklare få tilfeller av høyreekstrem vold i Norge de siste 25 årene.
– En psykolog som klarer å hjelpe en pasient til å bli mindre fastlåst i grubling og bekymring under en terapitime, kan regne med at angsten reduseres til neste gang de møtes, sier forsker.
Det er mer stas med noen sykdommer enn andre. Forskning over 25 år viser at hjerteinfarkt, leukemi og hjernesvulst er de som rangeres høyest, mens fibromyalgi og psykiske lidelser ligger på bunn.