Den situasjonsbetingede pliktfølelsen. Normer for sjenerøs adferd hos sykepleiere og eiendomsmeglere - en eksperimentell tilnærming

Author: Karin Johanne Jacobsen,

This Master Thesis Project received support from ESOP in 2010.

Sammendrag:

Denne oppgaven har til hensikt å gi en utvidet forståelse av sjenerøsitetsbegrepet. Slik jeg tolker begrepet, handler sjenerøsitet om å gi eller ofre noe, for at andre får det bedre. Jeg ønsker å se nærmere på hva som driver mennesker til å yte når de ikke må, hvilke underliggende motiver som kommer til uttrykk gjennom den sjenerøse handlingen. Gir vi fordi bryr oss om den som mottar vårt bidrag, eller er offervilje først og fremst pliktmotivert?

Den selvsentrerte og nyttemaksimerende agenten (Homo Oeconomicus), som gjerne legges til grunn i økonomiske modeller, vil være lite offervillig. Min erfaring er at sykepleiere, på mange områder, utgjør den rake motsetningen til nettopp Homo Oeconomicus. Jeg har selv jobbet flere år som sykepleier, og i mitt arbeide så jeg daglig kolleger som var villig til å yte ekstra for at pasientene skulle få det bedre uten at innsatsen ble kompensert økonomisk. Selv om resultatene av sykepleiernes arbeidsinnsats ofte ikke er verifiserbare, har utvilsomt egenskaper som barmhjertighet og empati en betydelig verdi i omsorgsyrker.

Jeg mener det er interessant å teste hvorvidt det er systematiske yrkesforskjeller i normer for sjenerøsitet. Eiendomsmeglere har tilsvarende utdanningslengde som sykepleiere, men blir gjerne assosiert med et ganske annet verdisyn. (Se for eksempel Cadsby og Maynes, 1998). I eiendomsmeglerbransjen vil typisk deler av lønnen avhenge av resultatoppnåelse (for eksempel provisjon), mens fast lønn er standarden for de fleste sykepleiere. Yrkesforskjeller i insentivmekanismer, samt muligheter for holdningsforskjeller, gjør en sammenligning av disse yrkesgruppene interessant, slik jeg ser det.

Denne oppgaven bygger på flere kontrollerte eksperimenter som ble gjennomført våren 2010. I økonomiske eksperimenter blir frivillige deltakere satt i situasjoner hvor deres valg får reelle (økonomiske) konsekvenser. Data fra eksperimentell økonomi gir innsikt i hvordan mennesker handler under bestemte forutsetninger, (se for eksempel http://www.oekonomi.uio.no/aktuelt/oeconlab).

Et diktatorspill er et eksempel på hvordan individuell givervilje kan testes eksperimentelt. I standardvarianten deles deltakerne inn i to grupper, hvor halvparten får rollen som diktator, mens de resterende deltakerne er passive mottakere. Diktatorens oppgave er å fordele et tildelt pengebeløp mellom seg selv og mottaker. Siden diktatoren står helt fritt i valg av fordeling (kan beholde alle pengene selv, om han/hun ønsker), kan størrelsen på et eventuelt bidrag betraktes som et mål på sjenerøsitet.

Et standard diktatorspill måler deltakernes givervilje i en gitt setting. På bakgrunn av slike data kan vi si noe om preferanser for sjenerøsitet; noen velger å dele, andre ikke. Diktatorspillet avdekker imidlertid ikke nødvendigvis all heterogenitet i preferansene for de individene som velger å dele. Inspirert av nyere forskning (Dana, Cain og Dawes, 2006; Dana, Weber og Kuang, 2007; Broberg, Ellingsen og Johannesson, 2007; Lazear, Malmendier og Weber, 2006), har vi designet et eksperiment, en variant av det såkalte diktatorspillet, med den hensikt å kunne identifisere eventuell pliktmotivert sjenerøsitet. Eksperimentet har to deler, heretter kalt Eksperiment 1 og Eksperiment 2. I Eksperiment 1 blir deltakerne bedt om å fordele 100 kr mellom seg selv og Amnesty International. I Eksperiment 2 får deltakerne valget mellom å gjenta Eksperiment 1 eller å gå inn i et lotteri med to like sannsynlige utfall. Utfallet av lotteriet er enten en gjentakelse av Eksperiment 1 eller en utbetaling til deltakeren på 90 kr uten noen ytterligere valg.

Til eksperimentene ble det rekruttert studenter fra utdanninger i sykepleie og eiendomsmegling (heretter kalt sykepleiere og eiendomsmeglere). Valg av studenter gjorde rekrutteringsprosessen enklere, slik at prosjektet ble gjennomførbart innenfor oppgavens rammer. (...)

Read the full thesis in DUO (in Norwegian).

Published Mar. 23, 2015 11:20 AM