Sykefraværets anatomi

Av: Simen Markussen og Knut Røed

Publisert i:

Samfunnsøkonomen nr. 3, s. 32-33.

Sammendrag:

Det er vel kjent at omfanget av sykefravær varierer mye – både mellom land, regioner, arbeidsplasser og over tid. Økonomer er naturlig nok opptatt av hvilken rolle økonomiske motivasjonsfaktorer spiller for å forklare slike variasjoner. Men, selv om det etter hvert er nokså godt dokumentert at både de ansattes og bedriftenes økonomiske insentiver har betydning for sykefraværet, ser det ut til at potensialet for å endre fraværsmønsteret ved å endre insentivene i realiteten er begrenset. Dette skyldes at virkemidler av typen «redusert kompensasjonsgrad» og «høyere arbeidsgiverandel» kan komme i konflikt med andre mål, knyttet til for eksempel sosial trygghet og høy yrkesdeltakelse. I Norge har man i stedet valgt å rette oppmerksomheten mot arbeidsmiljøfaktorer, mot legenes rolle som sykmeldere, og mot de generelle holdningene til sykefravær. For å designe riktig politikk på dette området er det naturligvis viktig å forstå hva slags mekanismer som forårsaker de store variasjonene i sykefravær. I artikkelen «The Anatomy of Absenteeism», som vi har skrevet sammen med våre kolleger Simen Gaure og Ole Røgeberg, forsøker vi å gi svar på dette. Med basis i avidentifiserte norske registerdata viser vi at mesteparten av variasjonen i det legemeldte sykefravær rett og slett skyldes ulik fraværstilbøyelighet mellom ulike arbeidstakere, men at det også har stor betydning hva slags jobb man har, hvilken arbeidsgiver man har, og hvilken lege man går til.

Published July 2, 2014 11:14 AM - Last modified Nov. 7, 2022 10:11 AM