Publisert i
Samfunnsøkonomen 62 (6-7), 2008, pages 62-74
Sammendrag
Denne artikkelen gir en kritisk vurdering av hvor godt Norge har utnyttet de mulighetene globaliseringsbølgen har gitt oss. Det hevdes ofte at vi, takket være fordelingspolitikken og trygdesystemet , har bedre tilpasningsevne enn andre land. Vi finner at der er riktig i den forstand at de som er negativt berørt av globalisering og omstilling stort sett er holdt økonomisk skadeløse, og også i den forstand at globaliseringen ikke har ført til en vesentlig større inntektsulikhet. Vi synes imidlertid å ha sløst bort betydelig deler av globaliseringsgevinsten. Mye av omstillingene har bestått i å skyve berørte arbeidsgivere ut av arbeidslivet, og et gjennomgående trekk ved tilpasningen er en kraftig sentralisering av økonomisk aktivitet. Dette gir tap som kan være så stort at det representerer en betydelig del av den gevinsten vi har høstet. Vi føler oss ikke overbevist om at utstøting og sentralisering er uavvendelig konsekvenser av globalisering, og stiller derfor spørsmålet om det er nødvendig med en kritisk revurdering av den norske modellen for tilpassning og omstilling.