Haavelmoteoremet

Hvis myndighetene øker skatter og offentlige kjøp av varer og tjenester like mye, slik at de balanserer det offentlige budsjettet, vil den samlede etterspørselen i økonomien øke. Dette resultatet kalles gjerne for Haavelmos teorem[1]

I dagens lærebøker blir resultatet gjerne forklart ved å vise at offentlig forbruk gir full virkning på samlet etterspørsel, mens en skatteøkning gir mindre reduksjon i privat konsumetterspørsel fordi en del av skatteøkningen går til redusert sparing[2].

I sin artikkel ”Multiplier Effects of a Balanced Budget” fra 1945, går Haavelmo grundig igjennom årsakene bak teoremet. Her hevder han blant annet at ideen om at en balansert offentlig forbruksøkning bare skaper økt etterspørsel fordi den begrenser privat sparing er feilslått. Med et enkelt eksempel viser han hvordan økt offentlig forbruk, dekket av en tilsvarende skatteøkning, øker etterspørselen uavhengig av den marginale konsumtilbøyeligheten.

Haavelmo har derfor en annen forklaring på teoremet; Mens privat etterspørsel etter varer og tjenester avhenger av konsumentenes inntekt etter skatt (nettoinntekt), vil sysselsettingen avhenge av konsumentenes inntekt før skatt (bruttoinntekt).  En balansert økning i offentlig forbruk vil øke konsumentenes gjennomsnittlig bruttoinntekt slik at de har nøyaktig samme nettoinntekten som før skatteøkningen. Siden nettoinntekten er uforandret vil også privat etterspørsel være uforandret sammenlignet med situasjonen før skatteøkningen ble iverksatt.

Myndighetene krever altså inn skattepengene uten noen form for direkte kompensasjon til hver enkelt skattebetaler. Samtidig krever myndighetene varer og tjenester som betaling for sine nominelle utlegg. Hvis arbeidskraft og andre produksjonsressurser i økonomien står ledig, vil myndighetenes produksjon og sysselsetting komme i tillegg til etterspørselen fra private sektoren i økonomien. Den samlede bruttoinntekten (den nominelle verdien av all varer og tjenester både i privat og offentlig sektor) vil øke til tross for at den samlede nettoinntekten er uendret[3].


Kilder:

T.Haavelmo, "Multiplier Effects of a Balanced Budget" Econometrca Vol 13. No. 4 (1945) pp. 311-318 

 


[1]Selv om flere økonomer allerede hadde påpekt dette resultatet, var Haavelmo den første til å formalisere det, og har derfor fått resultatet oppkalt etter seg. Se blant annet:
P.A. Samuelson, ”Full Employment After the War” in Postwar Economic Problems, editet by S. E. Harris, New
York, 1944, pp 44
A. H. Hansen and H. S. Perloff, State and Local Finance in the National Economy, New York, 1944, pp. 245-246
[2]S. Holden, ”Stabilisering i en enkel Keynes-modell del 1” Forelesningsnotat nr. 4 2006
[3]For at resultatet skal holde må det være en lukket økonomi vi ser på  Haavelmo forutsetter
Publisert 25. feb. 2011 13:28