English version of this page

Økonomisk institutts strategi

Instituttets strategi tar utgangspunkt i Økonomisk institutts formål, som er å bidra til utvikling og overføring av kunnskap i samfunnsøkonomi og demografi med tilhørende hjelpedisipliner og derved tilføre samfunnet nye forskningsresultater og ny viten.

Overordnet strategisk mål

Formålet nås ved å:

  • bedrive forskning på et høyt internasjonalt nivå
  • tilby forskningsbasert undervisning opp til høyeste internasjonale nivå i form av bachelor- og masterutdannelser og forskerutdannelse
  • delta i formidling og utveksling av kunnskap med samfunnet forøvrig.

Dersom formålet oppnås, vil instituttet:

  • være en kjent og markant bidragsyter til og formidler av ny kunnskap
  • være anerkjent nasjonalt og internasjonalt som en ledende forsknings- og undervisningsinstitusjon
  • innta en sentral posisjon i utdannelsen av økonomer og bidra til at de i kraft av sin utdannelse har gode arbeidsmuligheter
  • være åpent for den nasjonale og internasjonale omverden:
  • være en velfungerende og attraktiv arbeidsplass for alle grupper av medarbeidere og gjester og ha et velfungerende og attraktivt studiemiljø

Underordnede strategiske delmål

Under følger en oppsummering av instituttets strategiske mål på de fem ulike temaene definert i årsplanen. Planlagte tiltak for å nå disse målene er nedfelt i instituttets årsplan. 

Strategiske mål for instituttets forskning

  • Instituttet skal ivareta såvel grunnforskning som anvendt forskning, samt både teoretisk og empirisk relatert forskning av høy relevans og kvalitet. Instituttet skal verne om den akademiske frihet, troverdighet og vitenskapelige uavhengighet.
  • Instituttet skal tilhøre den europeiske elite på utvalgte forskningsområder og være i verdenseliten på 1-2 områder. Instituttet skal være ledende i Norge innenfor mikroøkonomi, makroøkonomi og økonometri, samt innenfor flere anvendte områder.
  • Instituttet skal utgjøre et attraktivt forskningsmiljø. Instituttet skal tiltrekke seg høyt kvalifiserte forskere og delta i attraktive gjesteutvekslinger og samarbeidsavtaler med andre universiteter.

Ved evaluering av de strategiske målene for forskningen vil man blant annet se på internasjonale rangeringer, vitenskapelige publikasjoner fordelt på hovedtyper, tidsskriftgrupper og internasjonale klassifiseringer, siteringer, samt forskerårsverk fordelt på hovedgrupper (finansiering, stillingstyper og gjester).

For å nå målene, vil instituttet i hovedsak konsentrere innsatsen om organisering, rammer og ressurser. De konkrete emner og metoder fastlegges i stor grad av den enkelte forsker; både hensynet til produktivitet og kvalitet tilsier at forskningen må baseres på initiativet og innsikten til forskerne selv. Det innebærer at forskningsplanleggingen på instituttnivå konsentrerer seg om

  • forskningskvalitet,
  • forskningsbasert undervisning,
  • eksterne midler, og
  • synergieffekter, blant annet i form av større, tematiske forskningssentre eller – grupper.

Selv om den enkelte forsker har stor frihet til å velge både emne og metode for sin forskning, vil instituttet stimulere til konsentrasjon om utvalgte emne- og metodeområder, blant annet for å utnytte synergieffekter. I praksis vil dette bety at instituttet prioriterer ressurser til utvalgte områder. Valget av prioriterte områder vil måtte vurderes løpende, samtidig som det må sikres en betydelig grad av kontinuitet. I vurderingen av nye prioriteringer vil det blant annet bli lagt vekt på om forskningsområdet er lovende, finansieringsmuligheter, undervisningsbehov og muligheten for samarbeid med andre institusjoner, også fra andre disipliner.

De prioriterte områdene kan organiseres og understøttes i form av egne forskningssentre eller forskningsgrupper ved instituttet. Senteret for fremragende forskning ESOP har siden 2007 representert den største satsningen fra instituttets side.

Instituttet tilstreber at medarbeiderne deltar i og bidrar til eksternt finansierte prosjekter. Slike prosjekter bør ha langsiktig karakter, de må være tilpasset instituttets forskningsprofil, og de bør i størst mulig grad lokaliseres til instituttet. Instituttets fremste samarbeidspartner for å skaffe og gjennomføre eksternt finansierte prosjekter, er Frischsenteret. Instituttet vil bidra med assistanse til søknader om eksterne midler.

Instituttet vil løpende foreta evalueringer av forskningsproduktivitet og kvalitet.

Instituttet regner det som en selvfølge at de ansatte tar sikte på å publisere sin forskning i ledende internasjonale tidsskrifter eller andre publiseringskanaler av tilsvarende kvalitet. Instituttet stimulerer til publisering i de fremste tidsskrifter gjennom å skape oppmerksomhet om og hedre de angjeldende forfattere.

Deltagelse i instituttseminarer og andre faglige seminarer anses som en viktig del av forskningsprosessen, som dels bidrar til en felles faglig identitet, og dels er en forutsetning for å invitere eksterne foredragsholdere. Instituttet vil fastholde tradisjonen med ett ukentlig åpent seminar med hovedsakelig eksterne innledere (Department seminar) og ett ukentlig internt seminar (Staff lunch seminar). I tillegg vil instituttet støtte opp om mer spesialiserte seminarer, slik som CREE-seminaret, ESOP-seminaret og OFS-seminaret.

Som del av et større nasjonalt og internasjonalt forskningsmiljø anser instituttet det som en naturlig del av sin virksomhet å stå som vertskap for større og mindre forskningskonferanser.

Instituttet ønsker å ha et omfattende gjesteprogram. Det er særlig ønskelig å stimulere til kortere og lengre opphold av fremstående forskere som arbeider innenfor instituttets egne forskningsområder. Slike besøk vil i stor grad være avhengig av initiativet til den enkelte ansatte, basert på personlige kontakter og samarbeidsprosjekter.

På tilsvarende vis er det ønskelig at instituttets egne ansatte med jevne mellomrom besøker andre, velrenommerte forskningsinstitusjoner for kortere eller lengre tid. Instituttet vil særlig arbeide for at de doktorgradskandidatene som har behov for det, får et lengre utenlandsopphold ved en fremstående forskningsinstitusjon.

Strategiske mål for instituttets forskerutdannelse

  • Instituttet skal tilby utdannelse på doktorgradsnivå, som både retter seg mot forskerkarrierer og andre faglig krevende jobber i offentlig og privat sektor.
  • Instituttet tar sikte på et samlet opptak på omkring 10 doktorgradskandidater i året og en styrking av interessen for doktorgradsstudier blant ferdige kandidater fra inn- og utland.
  • Forskerutdannelsen tar sikte på et nivå tilsvarende det som tilbys ved gode universiteter i utlandet. Instituttet skal være den foretrukne tilbyder av forskerutdannelse innenfor samfunnsøkonomi i Norge, alene eller i allianse med utvalgte samarbeidspartnere.

Ved evaluering av de strategiske målene for forskerutdannelsen vil man blant annet se på ansettelsesforhold for ferdige doktorgradskandidater, opptak, overgangsrater fra master- til doktorgradsnivå, årsverk, finansiering og doktorgradsproduksjon, samt sammenligne avhandlingenes internasjonale kvalitet basert på innstillinger fra bedømmelseskomiteer eller andre mål.

Strategiske mål for instituttets undervisning

  • Instituttet skal tilby undervisning av høy kvalitet, som sikrer ferdige kandidater gode arbeidsmuligheter i kraft av sin utdannelse. Instituttet skal være et naturlig førstevalg for studenter som ønsker en utdannelse innenfor samfunnsøkonomi, basert på et solid teoretisk og metodemessig fundament.
  • Instituttet skal ha attraktive studieprogrammer med en stor tilstrømning av velkvalifiserte studenter og lite frafall.
  • Instituttet skal tilby attraktive studiemuligheter for utenlandske studenter og understøtte faglig attraktive studieopphold i utlandet for norske studenter. Instituttet skal være konkurransedyktig på det internasjonale utdannelsesmarkedet og på utvalgte områder tilby kurs på internasjonalt elitenivå.

Ved evaluering av de strategiske målene for undervisningen vil man blant annet se på ansettelsesforhold for ferdige kandidater, opptak, frafall og gjennomføringstid, opptjente studiepoeng for utenlandske gjestestudenter, utenlandsopphold for norske studenter, samt statistikk for ressursbruk til undervisning og veiledning.

For å nå målene, vil instituttet videreutvikle undervisningstilbudet innenfor de eksisterende rammer. Det er ikke aktuelt med større omlegninger av undervisningstilbudet, hverken på bachelor- eller masternivå. Det er imidlertid nødvendig kontinuerlig å arbeide med tilbudet, basert på evalueringer, studenttilstrømning og tilgjengelige ressurser.

Instituttet lar i stor grad den enkelte lærer velge de undervisnings- og eksamensformer som vedkommende anser passer for det aktuelle kurs. Det er en forutsetning at undervisningsformene sikrer gode faglige ferdigheter, og at eksamensformene både dokumenterer og understøtter læringen.

Det er også en forutsetning at undervisningen er forskningsbasert. Den må derfor som hovedregel planlegges og utføres av aktive forskere. På grunn av manglende kapasitet eller ekspertise i den interne stab vil det i noen tilfeller være hensiktsmessig at undervisningen utføres av videregående studenter eller andre kvalifiserte lærere, der den faglige kvalitet sikres gjennom løpende evaluering og kontroll fra program- og emneansvarlige.

For å nå målet om at de ferdige kandidatene er attraktive på arbeidsmarkedet, vil instituttet i tillegg til å tilby undervisning av høy kvalitet, bidra til effektiv og målrettet studieveiledning, kompetansebeskrivelser for de forskjellige grader, synliggjøring og markedsføring av kandidatenes kvalifikasjoner, samt en løpende kontakt og dialog med aktuelle arbeidsgivere. Instituttet vil med jevne mellomrom gjennomføre mer systematiske evalueringer av om studietilbudet er tilpasset arbeidsmarkedets behov.

Instituttet vil også arbeide for en god rekruttering av motiverte og dyktige studenter gjennom blant annet å styrke studienes renommé blant potensielle studenter, effektiv og målrettet informasjon til elever i videregående skole, godt studentmiljø, engasjerende og utviklende undervisningsformer, samt evaluering både underveis og etter ferdig utdannelse.

For at oppnå god internasjonal rekruttering, må studietilbudet oppfattes som internasjonalt konkurransedyktig. Det må også være tydelige krav til faglige forutsetninger og forventet innsats og et system for evaluering av søkernes kvalifikasjoner. Instituttet vil legge til rette for at norske studenter kan gjennomføre et utenlandsopphold i løpet av studietiden.

Frafall av studenter skal reduseres og gjennomføringstempoet økes gjennom blant annet bedre informasjon om årsaker, bedre studieveiledning og bedre kontakt mellom lærere og studenter.

Strategiske mål for instituttets formidling og kunnskapsutveksling

  • Instituttet skal bidra til formidling og kunnskapsutveksling med omverdenen på de områder der instituttet besitter faglig kompetanse og komparative fortrinn, herunder delta aktivt i den nasjonale og internasjonale samfunnsøkonomiske debatt.
  • Instituttet skal spesielt sørge for å holde god kontakt med institusjoner og miljøer som har særlige forutsetninger og behov for å nyttiggjøre seg forskningsresultater.
  • Formidlingen og kunnskapsutvekslingen skal bidra til å profilere instituttet overfor omverdenen som en velfungerende og åpen undervisnings- og forskningsinstitusjon.

Ved evaluering av de strategiske målene for formidling og kunnskapsutveksling vil man blant annet se på formidlingsbidrag og –aktiviteter samt eksterne kontaktflater.

De fremste målgrupper for instituttets formidling og kunnskapsutveksling er ferdig utdannede samfunnsøkonomer og andre med faglige forutsetninger og interesse for å tilegne seg forskningsresultater. Formidlingsaktiviteter som er spesielt effektive for slike grupper, er deltagelse på faglige konferanser, interne og eksterne seminarer, offentlige utvalg og ekspertgrupper, opptreden som sakkyndig, utarbeidelse av læremidler og utredninger samt publisering i nasjonale og internasjonale fagtidsskrifter som retter seg mot ikke-akademiske fagøkonomer. Instituttet ser det som verdifullt at de ansatte deltar i den alminnelige samfunnsdebatt, når dette skjer i kraft av deres spesielle forskningskompetanse.

Instituttet arrangerer selv konferanser der hensikten er å formidle og utveksle forskningsbasert kunnskap. Dette skjer blant annet ved det årlige seminaret for Stortingets finanskomité, representanter for Regjeringen, de politiske partier, offentlig forvaltning, næringslivs- og arbeidslivsorganisasjoner, forskere og media. Instituttet vil arbeide for flere målrettede formidlingsaktiviteter.

Instituttet vil i tillegg arbeide for en profesjonalisering av kommunikasjonen i årsplan og årsberetning, på hjemmesider og i andre kanaler.

Strategiske mål for instituttets personale, organisasjon og økonomi

  • Instituttets personalpolitikk skal bidra til å tiltrekke og utvikle høyt kvalifiserte medarbeidere til alle stillingstyper, herunder utenlandske forskere. Instituttet skal være kjent som en attraktiv, utfordrende og utviklende arbeidsplass for alle medarbeidere. Instituttet ønsker en høyere andel kvinner blant de vitenskapelig ansatte.
  • Instituttet skal inngå i universitetets samlede organisasjon med betydelig grad av ledelsesmessig og økonomisk autonomi. Ansvarsforholdene til overliggende ledelsesnivåer skal være klare og tydelige.
  • Instituttets administrasjon og andre støttefunksjoner skal være blant de mest effektive og velfungerende sammenlignet med tilsvarende funksjoner innenfor og utenfor universitetet.
  • Instituttet skal ha en transparent og robust økonomi, som skal sikre tilstrekkelige frihetsgrader for en vellykket utvikling av forskning, utdannelse og formidling.

Ved evaluering av de strategiske målene for personale, organisasjon og økonomi vil man blant annet se på budsjett og regnskap samt rekrutteringsstatistikk.

For å nå målene for personalpolitikken, må denne utvikles av ledelsen i samarbeide med de ansattes representanter og i tråd med universitetets generelle personalpolitikk. Personalpolitikken må oppfattes som klar, tydelig og rettferdig. Den skal bidra til et godt faglig og sosialt felleskap og et godt arbeidsmiljø. Det sikres blant annet ved god informasjon, intern åpenhet og synliggjøring av medarbeidernes arbeidsoppgaver.

Utviklingen av et godt arbeidsmiljø er et felles ansvar for ledelsen og den enkelte ansatte. Utvikling og engasjement understøttes av motiverende ledelsesformer, der de ansatte har stor innflytelse på tilretteleggelsen og organiseringen av det daglige arbeid.

Instituttet har en relativt jevn aldersprofil i den faste vitenskapelige staben, med en avgang på 1-2 ansatte i året, Nyrekrutteringen må sikre tilgang av medarbeidere som kan bidra til fornyelse og utvikling av fagmiljøet. Rekrutteringen må derfor rettes mot anerkjente forskere eller svært lovende, yngre forskere. Instituttet må arbeide for betingelser som gjør at slike forskere vil finne instituttet attraktivt. Alle vitenskapelige stillinger utlyses internasjonalt.

Fremover vil instituttet utlyse både faste vitenskapelige stillinger og innstegsstillinger.  Instituttet planlegger å utlyse minst én stilling hvert år. Stillingene vil bli utlyst ved årsskiftet, med sikte på tiltredelse i august.

Instituttet tilstreber også en jevn rekruttering i midlertidige vitenskapelig stillinger. I årene fremover planlegger instituttet hvert år å ansette 3-4 universitetsstipendiater samt 1-2 eksternt finansierte stipendiater. Stillingene vil så vidt mulig bli utlyst ved årsskiftet med ansettelse i august samme år. I tillegg vil instituttet utlyse postdoktor-stillinger, avhengig av tilgangen på ekstern finansiering.

Instituttet har relativt hyppige utskiftninger i den administrative staben. Det er viktig at instituttet beholder gode medarbeidere. Ved nyrekruttering må kvalifikasjons- og utdannelseskrav tilpasses de oppgaver som skal løses. Instituttet ønsker å rekruttere administrativt ansatte fra både offentlig og private sektor og tilby gode utviklingsmuligheter for den enkelte. Ved ledighet i administrative stillinger må behovet for nyansettelser vurderes nøye, herunder fordelingen av oppgaver i administrasjonen.

Instituttet følger universitetets likestillings- og seniorpolitikk og tilstreber en mer lik kjønnsfordeling i alle stillingstyper. Instituttet ønsker å tilrettelegge for fleksibilitet for eldre arbeidstagere som ønsker å redusere arbeidsinnsatsen. Det vil blant annet skje ved at vitenskapelige medarbeidere som ønsker å gå over på pensjon, tilbys arbeidsplass og arbeidsoppgaver ved instituttet, eventuelt i form av kortsiktige engasjementer.

Instituttets lønnspolitikk skal understøtte instituttets strategiske målsetninger. Ledelsen vil tilstrebe at den enkeltes lønn er fastsatt etter prinsipper som er alminnelig kjent og akseptert blant de ansatte. Lønnsdifferensiering skal være basert på dokumenterte forskjeller i bidragene til instituttets virksomhet.

Instituttet bruker vesentlige ressurser på IT-utstyr. Instituttet vil hele tiden arbeide for at tilgjengeligheten og kvaliteten på IT-utstyret er god, og at støttefunksjonene er tilpasset brukernes behov.

Instituttets administrasjon skal yte best mulig service for at instituttet skal nå sine mål for forskning, undervisning og formidling. Administrasjonens ressurser, oppgaver og kompetanse må tilpasses løpende til behovene. Det er hele tiden nødvendig å vurdere tiltak med sikte på å effektivisere administrasjonen, og sørge for at den administrative innsatsen understøtter instituttets forskningsvirksomhet. 

Se også

Publisert 30. sep. 2010 13:11 - Sist endret 7. mars 2019 13:22