I media - Side 4

Fakkeltogene foran Stortinget i vinter handler om mye mer enn ulv. De er et varsel om at vi må bli flinkere på omstilling, skriver Karen Helene Ulltveit-Moe i DN, fredag 24. mars.

Småbruk har ikke vært veien til den norske velstanden og likheten i etterkrigstiden, slik Ottar Brox hevder, skriver Rolf Aaberge, Jørgen Modalsli og Espen Søbye i Klassekampen, lørdag 18. mars.

Utviklingen det siste tiåret er alarmerende, sier Simen Markussen, sitert i Aftenposten som viser til forskningsrapporten "Egalitarianism under Pressure" av Simen Markussen og Knut Røed, mandag 13. mars.

Robotisering tar jobber, men på lengre sikt er økende ulikhet den største trusselen mot sysselsettingen, skriver Steinar Holden i DN, torsdag 9. mars.

Erfaringer fra hele verden viser akutt behov for nye og enkle måter å omfordele inntekt på, sier Kalle Moene og Debraj Ray i Apollon, tirsdag 31 januar.

Inntektsutviklingen i Norge skaper større klasseskiller: LO-Aktuelt skriver om en studie lagt frem av Rolf Aaberge, Tony Atkinson, og Jørgen Modalsli.

Det er viktig at en ny Afp-ordning bidrar til at folk står i jobb lengre, samtidig som man tar hensyn til «sliterne», sier Knut Røed, sitert i DN, fredag 3. mars.

For å kunne gjeninnføre skatt på arv må befolkningen modnes og forstå at arveskatten gjelder alle og er en veldig rettferdig skatt, sier Halvor Mehlum til LO-Aktuelt, torsdag 2. mars.

Små endringer i Kina gir store konsekvenser for verdensøkonomien. Jo Thori Lind og Halvor Mehlum kommenterer i Aftenposten, onsdag 1. mars.

Det er også en mer langsiktig trend i retning av at unge i større grad faller utenfor arbeidsmarkedet på en mer varig basis, noe som blant annet kommer til syne i uføreraten blant ungdom, sier Knut Røed, sitert i DN, tirsdag 28. februar.

At alle fortjener sin markedsverdi, er en illusjon, skriver Kalle Moene i DN lørdag, 25 februar.

Hva betyr det at noe er «samfunnsøkonomisk lønnsomt»? Sara Cools svarer i spalten "Spør økonomen" i Klassekampen, torsdag 23 februar.

De kollektive lønnsforhandlingene er under press, men det viktigste vi kan bevare for å drive utjevning, sier Kalle Moene, sitert i Bergens Tidende, lørdag 18. februar.

Etter at gruver åpner, øker korrupsjonen lokalt, viser vår studie av gruvevirksomhet i Afrika. Annen økonomisk aktivitet har ikke samme effekt, skriver Carl Henrik Knutsen, Andreas Kotsadam, Eivind Hammersmark Olsen og Tore Wig i DN, lørdag 4. februar.

En effekt av at bedriftene er eid av de ansatte er at de vedlikeholdes bedre, sier Kalle Moene, sitert i Ukeavisen Ledelse, fredag 3. februar.

SSBs analyser og forskning på makroøkonomi bør foregå i forskningens forntsjikt. Da må det faglige rammeverket utvides, skriver Hilde C. Bjørnland og Kjetil Storesletten i DN, onsdag 1. februar.

Vi trenger forskning fra SSB - relevant forskning med vitenskapelig kvalitetssikring, skriver Torfinn Harding og Magne Mogstad i DN, onsdag 1. februar.

Kjetil Storesletten er landets mest publiserte økonom. Nå går han til angrep på SSB-forskerne for å ikke klare det samme. Kjetil Storesletten i Klassekampen, lørdag 28. januar.

Inntektsforskjellene mellom folk var vesentlig større for 100 og 150 år siden enn i dag, sier Rolf Aaberge, sitert i A-magasinet, fredag 27. januar.

Om ein i utgangspunktet synest at staten er for stor, er det freistande å henta argument frå slike likevektsmodellar, seier Halvor Mehlum, sitert i Klassekampen, torsdag 26. januar.

Det er bra med likevektsmodeller, men slike modeller er i sin natur virkeligshetsfjerne, og siden økonomien aldri er i likevekt, trenger vi modeller som fanger opp mer erfaringsbasert kunnskap om økonomiske sammenhenger, sier Knut Røed, sitert i Klassekampen, lørdag 21. januar.

De kommer i egne jetfly for å fortelle oss at ulikheten i verden er litt for stor, skriver Kalle Moene i DN, lørdag 21. januar.

Jeg er ikke veldig begeistret. Trump er valgt på en retorikk som er splittende. Det er ikke det verden trenger, sier Ragnar Torvik, sitert i Adresseavisen, fredag 20. januar.

Karakter på orden og oppførsel kan bidra til at vurderingen brukes som et negativt virkemiddel i stedet for et virkemiddel som skal støtte elevenes sosiale og emosjonelle utvikling, sier Mari Rege, sitert i Aftenposten, torsdag 19. januar.

Det er en voldsom etterspørsel etter å rangere land på ulike felt, men slike lister er ingen fasit på for eksempel hvilket land som er best å leve i, sier Kalle Moene, sitert i Vårt Land, torsdag 19. januar.