Toll som økonomisk krigføring

Den økonomiske krigføringen mot Russland er så langt lite vellykket. Men kanskje finnes en måte å gjøre det på som påfører fienden mer skade uten at konsekvensene for Vesten blir så store.

Andreas Moxnes
Andreas Moxnes
Foto: UiO

Kronikken er skrevet av Andreas Moxnes. Den ble først publisert i Morgenbladet 29. april.

Mens krigen raser i Ukraina kjempes det samtidig en økonomisk krig mellom Russland og Vesten. Sanksjoner er blitt innført i rekordfart i et forsøk på å stoppe krigen. Men for øyeblikket er det lite som tyder på at den økonomiske krigføringen er særlig vellykket. Forrige uke meldte Statistisk sentralbyrå at Norges import fra Russland var nær dobbelt så høy i mars i år sammenlignet med mars 2021. Dette fikk flere stortingspolitikere til å se rødt: Både Venstre og MDG gikk raskt ut på banen og krevde en umiddelbar stans i handelen med Russland.

Også i EU pågår det en debatt om å innføre en embargo av russisk import, spesielt import av olje og gass. Dette vil utvilsomt svi for russiske statsfinanser, da eksporten til EU utgjør om lag 70 prosent av samlet russisk eksport av naturgass i rørledninger. Men på motsatt side vil det også svi for EU. Russisk gass utgjør over 50 prosent av gass­konsumet i Tyskland, og mange er bekymret for de økonomiske og sosiale konsekvensene av gass-embargo.

To betingelser

I ny forskning fra MIT analyseres en alternativ type sanksjon: toll på russisk energi. Utgangspunktet er som følger. Akkurat som i en fysisk krig, innebærer en økonomisk krig at vi ønsker å påføre fienden store tap uten at vi selv lider store tap. Kan vi benytte tollsatser på en måte som gir oss dette?

Svaret er et forsiktig ja. Ifølge klassisk økonomisk teori kan Europa faktisk tjene på å innføre toll på russisk energi. Toll gjør russisk energi mindre populært, og russerne vil derfor kutte prisene sine. Jo høyere priskutt, jo større smerte for Russland og jo større gevinst for Europa. Videre sier økonomisk teori at den optimale tollsatsen bør være høyere hvis russisk tilbud er relativt uelastisk; det vil si at russisk eksport ikke faller mye når prisen går ned.

Begge disse betingelsene er trolig oppfylt for russisk energi. Vi ser allerede nå at russisk olje selges til en lavere pris enn annen olje, fordi det er vanskelig å finne kjøpere. Ifølge ferske data var prisen per fat russisk olje 1-2 amerikanske dollar lavere enn nordsjøolje før krigen startet. Prisdifferansen i skrivende stund er hele 36 dollar per fat. Tilbudet av russisk gass er trolig også relativt uelastisk på kort sikt, siden gassen for det meste leveres i rør til EU. Rørledninger til andre markeder enn EU er begrenset, og det vil ta mange år å bygge nye.

Russisk mottrekk

En tollsats på russisk gass vil kunne presse ned prisen og derfor redusere inntektene til Putin og hans krigs­maskineri. Men en toll vil utvilsomt også øke prisen på gass i Europa, noe som er upopulært blant europeiske forbrukere og næringsliv. Men toll genererer også store skatteinntekter. Disse inntektene kan gis tilbake til konsumenter og næringsliv, slik at kostnadene til folk flest holdes nede.

Toll har derfor noen fordeler sammen­lignet med en embargo. For det første vil EU fortsatt kunne kjøpe russisk olje og gass, noe som minimerer faren for at land som Tyskland havner i en akutt energikrise. For det andre genereres det skatteinntekter, noe som kan om­fordeles til de som rammes av den økonomiske krigføringen.

Selv om økonomisk teori tilsier at toll er en farbar vei, gjenstår mange ubesvarte spørsmål. For det første, hvor høy bør tollsatsen være? For å svare på det, må vi vite akkurat hvor elastisk russisk tilbud er. For det andre, hva om Russland gjengjelder med sine egne toll­satser eller eksportavgifter? Vi ser allerede nå at Russland gjengjelder vestlige sanksjoner med struping av gassleveransene til Polen og Bulgaria. Da kan kostnadene til Europa fort bli høyere.

Til syvende og sist er spørsmålet om tollsatser er nok til å svekke russisk økonomi så mye at krigen kan stanses. Et tankeeksperiment: En 50 prosent tollsats på russisk gass reduserer Russlands gassinntekter med 50 prosent, tilsvarende et inntektsbortfall på 27 milliarder dollar (eksporten av naturgass i rør var 54,2 milliarder dollar i 2021). Det vil trolig redusere Russlands militære kapasitet. Men er det nok til å stoppe, eller endre utfallet av, krigen?

Publisert 9. mai 2022 12:42 - Sist endret 10. mai 2022 13:45