Skatt, ikke strøm!

Illustrasjon av koronavirus
Foto: New York Public Library/Unsplash

Kronikken er skrevet av Maren Holte Hedne. Den ble først publisert i Klassekampen 10. desember. 

Stipendiat Maren Holthe Hedne
Maren Holthe Hedne
Foto: UiO
​​​​​

Mange nordmenn sliter nå med å betale den kraftige økningen i strømprisen, og må enten leve i kalde hus eller kutte kraftig i forbruk av andre varer. Problemet bør ikke løses ved å endre strømprisen, men ved å sikre alle en inntekt de kan leve av.

Strømforbruk i husholdninger er et nødvendighetsgode: Du og jeg trenger et gitt nivå av strøm for å varme opp boligene våre og lage mat. Dermed kjøper vi omtrent like mye strøm (nesten) uansett hva den måtte koste.

Når strømprisen stiger, stiger utgiftene til husholdninger kraftig. Tre tiltak er innført av regjeringen: Økt bostøtte (for å treffe de fattigste), redusert elavgift og subsidiering av de høyeste strømprisene (for alle husholdninger).

Hvis vi hever blikket fra stadig nye prisrekorder er det noe annet vi kan lære: Det finnes mange husholdninger som ikke har råd til en økning i strømpriser. SSBs levekårsundersøkelse viser at dette ikke er et nyoppstått problem: I 2020 hadde én av fem norske husholdninger problemer med å dekke en uforutsett utgift på 18.000 kr (andelen har variert fra 17 prosent til 24 prosent de siste årene).

Uforutsette utgifter kan være så mangt. Bilen du kjører til jobb må på verksted. Kjøleskapet ryker. Prisen på mat stiger.

Regjeringens strømpakke bidrar til å hjelpe de som sliter med å betale de høye strømregningene, men hjelper lite når kjøleskapet eller bilen ryker eller når sentralbankens styringsrente går opp. Problemet er langt mer strukturelt: Det er ikke nytt at høye priser rammer personer med dårlig råd kraftigere enn de med god råd.

De siste månedenes debatt tyder på at mange ønsker seg langt større grad av omfordeling enn vi har i dag. Omfordeling over skatteseddelen er langt mer effektivt enn om staten skal gripe inn i alle markeder for nødvendighetsgoder. Over skatteseddelen sørger staten for at de med høyest inntekt og formue betaler mer, slik at både de med gjennomsnittlige og lave inntekter kan betale mindre. Det unngår også å skape såkalte fattigdomsfeller, der utstrakt bruk av behovsprøving gjør det vanskelig å rive seg løs fra lave inntekter og bli mindre avhengig av offentlige stønader. Skattesystemet kan derfor innrettes både med lavere kostnad og mer treffsikkert enn strømmarkedet kan.

Hvis det vi egentlig ser er et opprør for mer omfordeling burde oppmerksomheten rettes mot skattesystemet, ikke kraftsystemet.

Publisert 13. des. 2021 09:13 - Sist endret 10. jan. 2022 15:02