På tide å legge bort ostehøvelen

Vi må sikre at offentlige ressurser brukes mest mulig effektivt. Men ostehøvelreformen har for lengst utspilt sin rolle – om den noensinne var der.

Klippe
Foto: Tobias Oetiker/Unsplash

Kronikken er skrevet av Karen Helene Ulltveit-Moe. Den ble først publisert i Dagens næringsliv 23. september.

Foto av Karen Helene Ulltveit-Moe
Karen Helene Ulltveit-Moe
Foto: UiO

Vi nærmer oss statsbudsjettstider og med det den årlige påminnelsen om at fremtiden ikke ser like lys ut som fortiden. Vi går magrere tider i møte.

Perspektivmeldingen som kom i våres, viste det som tidligere perspektivmeldinger også har vist: Aldringen i befolkningen gir økte utgifter til folketrygden og økte helseutgifter. Kombinert med lavere petroleumsinntekter betyr dette mindre handlingsrom i de offentlige budsjettene fremover. Altså mindre penger til alle gode formål.

Tusenkronersspørsmålet er som alltid: Hvordan skaffer vi oss mer handlingsrom?

Løsningen som presenteres i NRK-serien «Vikingane», nemlig ættestup, hvor eldre og uføre kaster seg utfor en bratt bergvegg, vil klart gi mer bærekraftig offentlige finanser, men den synes mindre attraktiv jo eldre en blir selv.

Et av den sittende regjeringens svar på spørsmålet var ABE-reformen, som ble innført i 2015 for nettopp å øke handlingsrommet i offentlige budsjetter. ABE – avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen – la opp til et årlig kutt på 0,5 prosent av driftsutgiftene i alle statlige virksomheter for slik å gi incentiver til mer effektiv statlig drift.

Hensikten med reformen var ikke bare effektivisering, men også økt handlingsrom, idet kuttene skulle omdisponeres til ulike politiske prioriterte områder – blant annet innen velferd, utdannelse og infrastruktur.

Reformen var inspirert av anbefalinger fra OECD. Lignende programmer for kostnadskutt har vært gjennomført i blant annet Australia og New Zealand.

I motsetning til bedrifter i næringslivet utsettes ikke statlige virksomheten for konkurranse og kan således lett få mindre incentiv til innovasjon og produktivitetsforbedring. ABE-reformens årlige kutt i driftsutgifter har søkt å gi statlig virksomheter lignende incentiver til de som markedene gir til bedrifter, og derigjennom sørge for innovasjon og produktivitetsforbedringer.

Men ABE-reformen har vært gjenstand for kritikk. Det er det flere gode grunner til:

  • ABE-reformen er ikke et målrettet produktivitetstiltak. Reformen følger ostehøvelprinsippet. Det prinsippet står seg dersom vi regner med at all statlig virksomhet er sånn litt ineffektiv og trenger et spark bak.

Kanskje vi trenger et slikt spark som en engangsøvelse. Vi har sikkert alle noen områder hvor vi kan bli noe mer effektive og rutiner vi har lagt oss til som ikke er kostnadssvarende.

Men dersom vi ønsker å legge til rette for kontinuerlig produktivitetsøkning uten at de offentlige tjenestene blir dårligere, så trengs det en mer målrettet tilnærming enn et årlig vedtak om kutt på 0,5 prosent.

  • Målrettede produktivitetsforbedringer i offentlig sektor bør i likhet med privat sektor begynne med en analyse. Offentlig sektor er mangslungen med svært ulikt effektiviseringspotensial.

Det er betegnende at et produktivitetsforbedringsprosjekt i privat sektor typisk ville ha tatt utgangspunkt i en analyse fra et konsulentfirma som McKinsey med en kartlegging av hvor og hvordan produktiviteten kunne økes. Man hadde ikke bare lagt opp til årlige kostnadskutt på tvers av en stor og heterogen virksomhet.

Nå leverte faktisk produktivitetskommisjonen en grundig analyse av effektiviseringspotensialet i offentlig sektor i 2016. Et av kommisjonens funn er at det er store forskjeller innen de enkelte virksomhetsområdene. Dersom de mindre effektive kan lære av de mest effektive gjennom en beste-praksis-tilnærming, vil det alene kunne gi økt effektivitet.

Kommisjonen påpekte også at dagens styring av offentlig sektor har skapt kontrollbehov og rapporteringskrav som har resulterte i økt byråkratisering, og den kom med konkrete forslag til hvordan dette kunne endres.

  • Men vi kan heller ikke betrakte offentlig sektor isolert når vi er opptatt av produktivitet. Gevinster knyttet til produktivitetsforbedringer i offentlig sektor vil i mange tilfeller tilfalle private bedrifter og husholdninger, og ikke kunne leses ut av offentlige regnskaper.

Ta all innovasjon som er skjedd innen Skatteetaten. Det er ingen tvil om at kombinasjonen av Altinn og digitale selvangivelser har gitt effektivitetsgevinster både hos norske bedrifter og husholdninger. Å starte en ny bedrift er klart enklere enn for 20 år siden, og norske bedrifter bruker også mindre tid på skatt og selvangivelse.

Vi må derfor ikke stirre oss blind på produktiviteten i offentlig sektor isolert sett, men fokusere på produktiviteten i norsk økonomi sett under ett.

Det finnes lite forskning på innovasjon og produktivitet i offentlig sektor. Men den forskningen som finnes gir ikke støtte til ABE-reformen. Det er på tide å skrote reformen og velge en målrettet tilnærming til effektivisering i offentlig sektor – kombinert med tydelige prioriteringer.

Publisert 27. sep. 2021 10:30 - Sist endret 13. okt. 2021 10:37