En global investor bør ta hensyn til globale effekter

Som eier bør Oljefondet bidra til at det enkelte selskap tar hensyn til den klimarisiko selskapet påfører andre selskaper, og ikke bare sin egen klimarisiko.

Grønt område med mange vindmøller

Kronikken er skrevet av Steinar Holden. Den ble først publisert i Dagens næringsliv 22. september.

Professor Steinar Holden
Steinar Holden Foto: UiO
​​​​​

Hvordan bør Oljefondet forholde seg til klimaendringer og klimarisiko?

Ekspertgruppen som Finansdepartementet oppnevnte for å vurdere hvordan klimaendringer påvirker Oljefondet, ledet av Martin Skancke, påpekte at klimarisiko kan treffe alle sektorer i økonomien på ulike måter. Gruppen skriver at fondet bør bidra til at målene i Parisavtalen nås, og at eierskapsutøvelse er det sentrale virkemiddelet.

Skancke-gruppen argumenterer for at Oljefondet bør bidra til å forstå og påvirke robustheten til forretningsmodellene, blant annet med sikte på at selskapene har investeringsprosjekter som er lønnsomme i overgangen til et lavutslippssamfunn, og at fossilselskap med svakere lønnsomhetsutsikter frigir kapital gjennom utbytte. Om eierskapsutøvelsen ikke fører frem, kan fondet selge seg ned.

Oljefondet legger også selv stor vekt sin eierrolle. I fondets forventningsdokument om klimaendringer heter det blant annet at «Companies should assess the sensitivity and resilience of their long-term profitability to different transition and physical climate scenarios, including a well below 2 degrees Celsius scenario».

Skancke-gruppen har gode argumenter og forslag til hvordan Oljefondet bør håndtere klimarisiko. Men etter mitt skjønn stopper argumentasjonen ett nivå for tidlig, både i gruppens rapport og i fondets forventningsdokument. Oljefondet eier aksjer i rundt 9000 selskaper over hele verden, og det er klimarisikoen i den samlede porteføljen som er avgjørende, ikke klimarisikoen for hvert enkelt selskap.

Derfor bør Oljefondet bidra til at det enkelte selskap tar hensyn til den klimarisiko selskapet påfører andre selskaper, og ikke bare sin egen klimarisiko.

Et aktuelt eksempel er oljeutvinning i nye og sårbare områder. For det enkelte oljeselskap kan dette være et gunstig valg, hvis forventet lønnsomhet er så høy at den mer enn oppveier risikoen knyttet til at oljeprisen kan falle på veien mot et lavutslippssamfunn. Men en global investor bør også stille spørsmål om hvordan oljeutvinning i nye og sårbare områder påvirker avkastning og risiko i andre bransjer, og dermed porteføljen samlet sett.

Hvis oljeutvinning i nye og sårbare områder bidrar til raskere klimaendringer som fører til økt klimarisiko og lavere forventet avkastning i Oljefondets samlede portefølje, bør Oljefondet stemme mot utvinningen, selv om dette innebærer et forventet tap for oljeselskapet isolert sett.

Mer generelt bør Oljefondet i sin eierskapsutøvelse bidra til at selskapene tar hensyn til virkningene på den globale klimarisikoen, og ikke bare på selskapets egen risiko. Det vil være i tråd med fondets målsetning om å oppnå høyest mulig avkastning ved å ta moderat risiko.

Dersom Oljefondet stemmer for en forretningsmodell som er lønnsom for det enkelt selskap, men som samtidig bidrar til klimaendringer og lavere risikojustert avkastning for den samlede porteføljen, vil det være i direkte motsetning til fondets målsetning om høyest mulig avkastning med moderat risiko.

I Oljefondets forventningsdokument om biologisk mangfold nevnes det at ikke-bærekraftig bruk av økosystemer innebærer indirekte virkninger (eksternaliteter) som påvirker andre selskap og fondets langsiktige avkastning. Men så langt jeg kan se blir dette ikke fulgt opp i de konkrete anbefalingene i de nevnte forventningsdokumentene.

Hvis det enkelte selskap skal ta hensyn til klimaendringer som påvirker avkastning og risiko for andre selskap, vil det være i motsetning til den tradisjonelle målsetningen om at selskap skal maksimere verdien for eierne. Men en slik endring er allerede på vei.

Financial Times viser på lederplass 19. august 2019 til at The Business Roundtable, en av USAs størst grupper av næringslivsledere, oppfordrer selskaper til å ta hensyn til miljø og arbeidstagere i tillegg til selskapets overskudd. Financial Times støtter slike bredere målsettinger.

Dersom Oljefondet som eier i det enkelte selskap skal legge vekt på virkningene for den samlede porteføljen, og ikke bare for selskapet isolert sett, må det gjennomføres grundige vurderinger i Norges Bank og Finansdepartementet. Det må gi grunnlag for åpne og godt begrunnede prinsipper som gir en forutsigbar og forståelig eierskapsutøvelse.

Et grunnleggende prinsipp kan være at det enkelte selskap skal bidra til at målene i Parisavtalen nås gjennom en gradvis tilpasning som demper overgangsrisikoen.

I prinsippet kan argumentet om virkninger på den samlede porteføljen også brukes på andre områder enn klima. For eksempel kan eiere bidra til at bedrifter innen samme bransje utnytter sin markedsmakt. Men det ville være ulovlig og trolig også ramme selskap i andre bransjer. Slike hensyn bør bare trekkes inn på sterkt avgrensede områder, som klima, og bare med grunnlag i åpne og godt begrunnede prinsipper.

Publisert 24. sep. 2021 15:45 - Sist endret 13. okt. 2021 09:04