Nævdals teori passer ikke for kraftmarkedet

En reduksjon i eller fjerning av elavgiften i stor grad vil komme forbrukerne til gode i form av lavere strømutgifter.

Havvindmøller
Foto: Irfan Alijagic/Unsplash

Innlegget er skrevet av Nils-Henrik von der Fehr. Det ble først publisert i Dagens næringsliv 21. september. 

Professor Nils-Henrik von der Fehr
Nils-Henrik von der Fehr
Foto: UiO
​​​​​

Eric Nævdal svarer i DN 17. september på kritikken av hans analyse av elavgiften med at resultatene «kan utledes som generelle resultater i en mikroøkonomisk modell». Den modellen han har laget, passer imidlertid ikke til kraftmarkedet. Hans konklusjon om at en reduksjon av elavgiften ikke vil komme forbrukerne til gode, har ikke dekning i økonomisk teori.

Nævdal forutsetter i sin modell at kraftproduksjonen er gitt. Det er ikke riktig. Dersom elavgiften settes ned, vil etterspørsel etter kraft gå opp. Det vil presse opp kraftprisen og utløse større tilbud og produksjon. På kort sikt vil deler av økningen komme i våre naboland, der det finnes ledig kapasitet. På lengre sikt kan produksjonskapasiteten utvides, både hjemme og ute. Produksjonsøkningen vil motvirke prisvirkningen av etterspørselsøkningen, slik at avgiftsreduksjonen ikke motsvares av en tilsvarende oppgang i kraftprisen.

Nøyaktig hvor stor prisvirkningen kan bli, er vanskelig å si, men det er grunn til å regne med at den vil være beskjeden. Det skyldes, som Helge Håland, Knut Kroeplien og Knut Lockert har forklart, at kraftprisene bestemmes i et europeisk marked, der den norske etterspørselen har begrenset betydning. Dessuten er etterspørselen etter elektrisitet lite følsom for prisendringer. Selv en fjerning av elavgiften vil neppe få stor betydning for kraftprisen.

Man kan derfor trygt legge til grunn at en reduksjon i eller fjerning av elavgiften i stor grad vil komme forbrukerne til gode i form av lavere strømutgifter.

Eric Nævdal er også innom en mulig avgift på eksport av kraft. Rent bortsett fra at en slik avgift nok ville stride mot våre internasjonale forpliktelser, er det vanskelig å se hvordan den skulle utformes. Kraften flyter til utlandet når den samlede innenlandske produksjonen overstiger forbruket, og det er ikke mulig å angi bestemte produsenter som ansvarlige for eksporten; det finnes med andre ord ingen eksportører å kreve avgift av. En avgift knyttet til eksport måtte utformes som en generell produksjonsavgift. En slik avgift ville ikke «øke tilbudet av strøm i Norge og dermed redusere prisen konsumentene måtte betale», slik Nævdal hevder. Om noe, ville den øke kraftprisene. Dette ville falle på eksporten i de periodene det er kraftoverskudd i Norge, men det ville alltid falle på norske forbrukere.

Kraftmarkedet har det sine særegenheter, men det betyr ikke at «markedsøkonomiens logikk ikke passer». Det eneste som ikke passer, er Eric Nævdals økonomiske modell.

Publisert 24. sep. 2021 15:13 - Sist endret 7. okt. 2021 14:41