Redde verden med olje?

Rapporten fra Rystad Energy konkluderer med at norsk olje og gass reduserer globale utslipp. Henger dette på greip?

Kyr foran industriområde
Foto: Donald Giannatti/Unsplash

Kronikken er skrevet av Bård Harstad, den ble først publisert i Dagens næringsliv 2. september.

Bildet kan inneholde: mann, ansikt, hår, hake, frisyre.
Bård Harstad
Foto: UiO

Hva blir klimaeffekten om Norge utvinner mindre olje og gass?

Organisasjonen Norsk olje & gass har bedt Rystad Energy utvikle et rammeverk for å analysere dette spørsmålet. Rapporten skuffer ikke oppdragsgiver: Analysen konkluderer med at norske kutt trolig vil øke globale utslipp.

Rystads analyse bekrefter at norske kutt øker globale priser på olje og gass. Høyere priser gjør at konsumentene kjøper mindre. Dette kan gi reduserte utslipp. Høyere priser gjør også at andre produsenter utvinner mer, noe som øker utslippene. Ikke overraskende vil oljekutt føre til noe lavere globale utslipp, mens kutt i gass, som delvis erstattes av enda mer forurensende energi, gir økte utslipp. Effekten i gassmarkedet dominerer, slik at samtidige kutt av både olje og gass øker globale utslipp – ifølge analysen.

Rystad Energy har over tid samlet imponerende kunnskap og data for tilbudssiden av olje- og energisektoren. Slike data er uvurderlige når oljepolitikk skal analyseres. Rammeverket til Rystad kan brukes selv om vi endrer på tallene vi putter inn. Analysene kan derfor bidra til en mer nyansert olje- og klimadebatt.

Estimatene til Rystad kan også bidra til akademisk forskning, på samme måte som forskere vil kunne forbedre analysene til Rystad. Jeg er selv redaktør for det ledende økonomitidsskriftet i Europa og vil peke på et knippe svakheter med analysen som jeg reagerer på:

  • Estimatene for etterspørselen er enormt usikre. Rystad antar at om oljeprisen dobles, vil konsumet på lang sikt falle med kun ti prosent. Er fallet 20 prosent, blir konklusjonen til Rystad motsatt. Rystad siterer publisert forskning – men tidligere estimater spriker i alle retninger. Dessverre har vi ingen gode estimat for den langsiktige etterspørselselastisiteten. Empirikere har aldri kunnet studere hvordan langsiktige investeringsbeslutninger (i hus, biler, og maskiner, osv.) påvirkes av en langsiktig og overraskende endring i forventede fremtidige energipriser.
  • Det er ikke rart at de observerte endringene i etterspørselen er små, for det er vel kjent at oljeprisene varierer mye over tid. En prisøkning i dag betyr dermed ikke at prisen er høy om 20 år. Om konsumentene endrer sine langsiktige investeringsbeslutninger, som følge av en høyere forventet pris om 20 år, så blir endringen i etterspørselen større.
  • Tross gode data så tilbyr Rystad en statisk analyse av tilbudssiden. Dette er en stor svakhet gitt at analysen skal være langsiktig. På lang sikt kan gassressursene til våre konkurrenter uansett bli tomme. Det vil i så fall bety at norske kutt ikke så lett kan bli erstattet av annen gass.
  • Analysen forutsetter at et kutt i olje medfører et gitt kutt i gass (i hovedanalysen er de to kuttene like store). Dette er en drøy forutsetning, fordi en konsekvens av analysen er at klimapolitikken vil være tjent med at vi utvikler teknologi som kan skille gass fra olje på en mer effektiv måte.
  • Rapporten burde også diskutert hvordan høyere priser påvirker forskning og utvikling av fornybare energikilder og energisparende teknologi. Det er rett nok vanskelig å finne tall for slike effekter, men det er i beste fall snodig at rapporten utelater diskusjonen av dette, siden de inkluderer en diskusjon av hvordan vår relativt miljøvennlige oljeteknologi kan utvikles og overføres til andre oljeprodusenter.
  • Analysen ser også bort fra politikk, både EUs og Opecs interne politikk. Opec er en snodig aktør. For eksempel gikk Opec inn for å øke sin produksjon etter skiferrevolusjonen i USA. En slik oppførsel vil kunne snu konklusjonen til Rystad.

Formålet med estimatene er å kunne si noe om klimaeffekten av et politisk styrt kutt i olje og gass, men de har også relevans for nivået på en produksjonsavgift – noe samfunnsøkonomer ville foretrukket. En produksjonsavgift, som reflekterer klimaeffekten av utvinning, vil lett kunne kobles til de skatteendringene regjeringen nettopp har foreslått.

Det er også på sin plass å kritisere selve spørsmålet i analysen. Hvorfor stiller Norsk olje & gass dette spørsmålet til Rystad?

Spørsmålet og analysen har begrenset relevans, fordi flere økonomer, inkludert meg, først og fremst har tatt til orde for at Norge kan spille en viktig rolle i samarbeid med andre produsenter. Som Rystad innrømmer, ser analysen bort fra signaleffekten ved norske kutt.

Globalt sett må produksjonen ned. Dette vil bli lettere å gjennomføre politisk dersom tilbudet, og ikke bare etterspørselen, reguleres. Et utvinningsmoratorium i Arktis, for eksempel, kan bidra på denne måten. På sikt kan et slikt samarbeid også inkludere og motivere kullprodusenter til å regulere tilbudssiden. Norge forblir, når alt kommer til alt, en langt viktigere aktør som produsent enn som konsument av olje.

Publisert 6. sep. 2021 12:13 - Sist endret 7. okt. 2021 13:10