Om formuesskatt og utlendinger

En moderat formuesskatt forrykker ikke balansen mellom utenlandske og norske eiere.

Kontorbygninger i froskeperspektiv

Innlegget er skrevet av Halvor Mehlum. Det ble først publisert i Dagens næringsliv 4. august.

Professor Halvor Mehlum
Halvor Mehlum
Foto: UiO

Dagens Næringsliv skriver i sin leder 2. august «Det er mange gode argumenter mot formuesskatten. At den gjør det mer lønnsomt for utenlandske enn norske eiere å eie norske bedrifter her i landet, er det beste av dem.»

Det er jeg ikke enig i. Det finnes store formuer i Norge, og de skal plasseres. En formuesskatt på norske formuer gjør det hverken mer eller mindre attraktivt å plassere norske formuer ute snarere enn hjemme. For utlendingene gjelder et tilsvarende resonnement: En formuesskatt på norske formuer gjør det hverken mer eller mindre attraktivt for utlendinger å plassere formuen i Norge snarere enn utenlands.

En moderat formuesskatt forrykker ikke balansen mellom utenlandske og norske eiere. Skulle likevel ulik skatt representere et problem, måtte det være at Norge går glipp av ytterligere skatteinntekter ved ikke å legge opp skattene slik at også utlendingene betaler.

Resonnementet over kan nyanseres noe. Dersom den norske formuesskatten blir mye høyere enn dagens nivå vil norske formuer kunne krympe over tid og balansen vis-à-vis utlendingene forrykkes av den grunn. Forskjellig verdsettingsregler på forskjellige formuesobjekter kan også forrykke balansen ved at norske formuer særlig trekkes for eksempel mot fast eiendom.

Spørsmålene om skattenivået og om verdsettingsreglene er viktige problemstillinger som fortjener oppmerksomhet, og det er opplagt rom for forbedringer. Dette er også problemstillinger som i viktighet kommer langt høyere enn «problemet» i at ikke utlendinger betaler norsk formuesskatt.

Publisert 9. aug. 2021 14:40 - Sist endret 17. aug. 2021 14:31