Janssen-vaksinen må ikke gjemmes bort

De som ligger bak i vaksinekøen bør selv få velge om de vil ha Janssen-vaksinen. Det vil fremskynde vaksinering og åpning av samfunnet.

Ampuller med vaksinedoser

Kronikken er skrevet av Steinar Holden, Ingrid Hjort (BI) og Linda Nøstbakken (SSB). Den ble først publisert på VG.no 17. juni.

Professor Steinar Holden
Steinar Holden Foto: UiO
​​​​​

De siste dagene har vi fått flere dårlige nyheter. Mandag fortalte helseminister Høie at Norge får 900.000 færre Pfizer-doser i juli, august og september. Samme dag utsatte Storbritannia siste trinn i gjenåpningen på grunn av økende smittespredning med delta-varianten. De britiske erfaringene kan tyde på at vi trenger høyere vaksinasjonsgrad for å stoppe delta-varianten i Norge.

Dette føyer seg inn i rekken av tunge omveier i kampen mot coronaviruset. Utviklingen illustrerer at Janssen-vaksinen fra Johnson & Johnson kan og bør spille en reell rolle i kampen mot pandemien.

Mye har endret seg bare en uke etter at den valgfrie Janssen-ordningen ble lagt frem. Og enda mer har skjedd siden regjeringen satte ned et utvalg for å utrede bruken av virusvektorvaksiner.  Betydelige forsinkelser i vaksinasjonsprogrammet og mulighetene for at delta-varianten snart kan dominere også i Norge betyr at argumentene for bruk av Janssen-vaksinen er sterkere nå enn for bare en uke siden. 

Motstanden mot Janssen-vaksinen skyldes risikoen for alvorlige bivirkninger kalt VITT eller TTS. Helsemyndighetene baserer denne risikoen på observerte tall for AstraZeneca-vaksinering i Norge. Det var satt 135 000 doser AstraZeneca da den ble satt på pause, med til sammen sju observerte tilfeller. Det gir en insidens på 1/19 000 i Norge. I andre land er insidensen mye lavere. Dersom vi tar med tallene fra Danmark, som vi har samarbeidet med om forskning på bivirkningen, får vi en insidens på 1/32 000. Hvis også Sverige og Finland inkluderes, ville den samlede insidensraten vært 1/78 000.

At Norge har observert en så mye høyere andel med alvorlige bivirkninger enn andre lignende land, skyldes mest trolig tilfeldigheter der vi har vært særlig uheldige.

Janssen-vaksinen har blitt brukt i stort omfang i USA, men rapporteringen der kan være mangelfull. Risikovurderingen for Janssen-vaksinen bygger derfor i stor grad på erfaringene med AstraZeneca-vaksinen. Men det er lite rimelig å legge vekt på den høye insidensen i Norge. I mangel av bedre kunnskap virker samlet insidensrate i de nordiske land som et mer rimelig anslag.

Til sammenlignet opplyser for eksempel Canada om en usikker insidensrate for Janssen på om lag 1/500 000, mot estimater for AstraZeneca på mellom 1/26 000 og 1/127 000 samt en observert rate på 1/100 000 i Canada.

Risikoen må også sees i lys av at man nå har mer kunnskap om problemet. I dag ser man at nesten 80 prosent av de som rammes av de alvorlige bivirkningene overlever, mens man tidligere regnet med en overlevelsesgrad på ned mot 50 prosent.

Den såkalt valgfrie ordningen som regjeringen har lagt fram gir svært begrenset tilgang på Janssen-vaksinen. Vaksinen kan gis ved nødvendige reiser til land med høyt smittetrykk, til personer med en krevende livssituasjon, alvorlige psykiske lidelser eller basert på en medisinskfaglig vurdering.

Forsinkelser i vaksineleveranser innebærer ifølge de siste prognoser at hele den voksne befolkningen ikke vil være fullvaksinert før i oktober. Det er ikke til å unngå at noen må være sist, og dermed leve lenger med risiko og begrensninger som vi andre slipper. Janssen-vaksinen ville gi disse personene en mulighet til å bli fullvaksinert nå.

Vi mener det er sterke argumenter for at den enkelte selv må kunne bestemme om hun eller han vil kunne ta denne vaksinen, med de fordeler og den risiko det innebærer. Vi må forsikre oss om at personen er kjent med risikoen, og det bør være frivillig for helsepersonell om de vil sette vaksinen. Men det er problematisk at samfunnet skal plassere noen personer bakerst i vaksinekøen, og ikke la dem selv få velge hvordan de best skal kunne håndtere dette.

Risikoen ved Janssen-vaksinen kan også sees i lys av risikoen ved vanlige aktiviteter. Ifølge Aftenposten var det 11 personer som døde i ulykke med motorsykkel i Norge i juni og juli i fjor. Med om lag 250 000 personer som kjører motorsykkel og moped, gir det en dødsrisiko på over 1/25 000 disse to månedene, klart høyere enn insidensraten for alvorlige bivirkninger ved AstraZeneca-vaksinen i de nordiske land.

Per i dag er det kun Norge og Danmark blant landene i Europa som har valgt å ikke tilby AstraZeneca i det ordinære programmet. Norges avgjørelse om å skrote AstraZeneca og Janssen kommer tydelig til syne ved sammenligning med andre land i Europa. Økt knapphet på vaksiner har ført til at Norge i dag er blant de landene i EU/EØS med lavest vaksinedekning med første dose, bare foran Latvia, Romania og Bulgaria.

Bruk av disse to vaksinene i en situasjon med tiltagende risiko for enten økt smittetrykk eller gjeninnføring av smitteverntiltak, vil komme alle til gode. Et valgfritt og reelt tilgjengelig tilbud av virusvektorvaksiner kan bidra til at andre rykker frem i den ordinære køen. Vaksinering har positive eksterne virkninger, og raskere vaksinedekning gjør samfunnet som helhet bedre rustet i møte med nye varianter.

Med kun to måneder til skole- og studiestart haster det å øke vaksinedekningen.

Emneord: Krisens økonomi
Publisert 18. juni 2021 11:04 - Sist endret 18. juni 2021 13:04