Det er gode argumenter for å vaksinere tenåringer mot korona

Vaksinasjon av tenåringer vil gi økt robusthet mot nye virusvarianter og redusere risikoen for nye alvorlige smitteutbrudd.

Elever ved skolepulten

Kronikken er skrevet av Steinar Holden. Den ble først publisert i Dagens næringsliv 16. juni.

Professor Steinar Holden
Steinar Holden Foto: UiO
​​​​​

Over sommeren vil vi trolig ha vaksinert hele den voksne befolkningen. Skal vi da tilby vaksiner til hele eller de eldste i aldersgruppen 12–17 år?

Foreløpig vet vi for lite om viktige deler i regnestykket til å kunne gi noe endelig svar, men det er likevel fornuftig å diskutere hvilke elementer som må med i vurderingen.

Regjeringens mål for vaksineprogrammet er å ivareta helse, redusere forstyrrelser i samfunnet og beskytte økonomien. Mulig vaksinasjon av tenåringer må besluttes ut fra dette samlede målet.

Utgangspunktet for beslutningen er selvfølgelig virkningen for hver enkelt i aldersgruppen. Tenåringer har så langt hatt svært lav risiko for alvorlig covid-19 sykdom. Pfizer-vaksinen er godkjent av Det europeiske legemiddelverket for unge ned til 12 år, basert på forsøk som tyder på at vaksinen er trygg også for denne gruppen. Men foreløpig er det for få unge som har mottatt vaksinen til å avdekke mulige sjeldne bivirkninger. Faren for bivirkninger kan innebære at vaksinering ikke kan forsvares ut fra en rent individuell helsemessig vurdering.

Men flere momenter må med i beslutningen.

Tenåringer har svært mye kontakt seg imellom, og vaksinering vil redusere risikoen for at de smitter hverandre. Vel så viktig er det at vaksinering vil redusere sannsynligheten for smitteutbrudd som leder til karantene, digital undervisning og redusert sosial kontakt.

Pandemien har vært en tøff belastning for mange unge på grunn av smitteverntiltakene som er blitt benyttet for å beskytte resten av befolkningen. Ved beslutningen om vaksinering av tenåringer må man også ta hensyn til hvilken betydning det kan få for bruk av smitteverntiltak, og hvilken belastning slike tiltak innebærer for unge, ikke minst for psykisk helse.

Dersom smitteutbrudd blant unge vil bli møtt med restriktive smitteverntiltak også til høsten og vinteren, vil det være et tungt argument for at de skal vaksineres etter sommeren.

Vaksinasjon av tenåringer vil redusere risikoen for smittespredning til den voksne befolkningen. Selv om vaksinedekningen ser ut til å bli svært høy i Norge, kanskje over 90 prosent, vil det også være en del som ikke er vaksinert. Vaksinen gir heller ikke 100 prosent beskyttelse, og noen medisinske risikogrupper vil være mer utsatt enn andre.

Uvaksinerte ungdommer kan i verste fall fungere som en smittekilde som øker risikoen for sårbare grupper. Hvis sårbare grupper rammes, kan det bli nødvendig med nye restriktive smitteverntiltak, som vi håpet å bli ferdig med i løpet av sommeren.

Hvilken betydning vaksinasjon av aldersgruppen 12–17 år vil ha for smitteutvikling og tiltak fremover, er vanskelig å vite.

Vi kan håpe at høy vaksinedekning blant voksne vil gi tilstrekkelig flokkimmunitet som gjør vaksinasjon av tenåringer unødvendig.

Men hvis vi får mer smittsomme virusvarianter, varianter som delvis unnviker vaksiner, eller andre uheldige endringer, kan beskyttelse av unge ha stor betydning for smitteutvikling og tiltak. Uforutsette endringer kan kreve at nye vaksineleveranser må brukes på tredje dose for eldre personer. I så fall kan det ta lang tid før det på ny blir vaksiner tilgjengelig for de unge. Det taler for å vaksinere tenåringer når anledningen byr seg.

Bekymringen ved vaksinering av unge ligger i faren for alvorlige bivirkninger. Det vil være svært uheldig i seg selv, og det vil kunne svekke tilliten til vaksineprogrammet. Men tilliten til vaksineprogrammet er også avhengig av at pandemien slås ned, og at vaksinerte ikke blir smittet. Hvis vaksinering av unge er det som skal til for å oppnå flokkimmunitet, vil det styrke tilliten til vaksinering, både i Norge og som eksempel for andre land.

Kan vi forsvare å vaksinere våre tenåringer når det er så stor mangel på vaksiner i andre land?

Det er sterke argumenter for at rike land som Norge skal bidra til rask vaksinering av hele jordens befolkning. Vi har et ansvar overfor fattige land, og vi er selv avhengige av at pandemien slås ned globalt.

Økt finansiering fra rike land kan gi kraftig økning i produksjonskapasiteten av vaksiner, og dermed fremskynde vaksinering. Det internasjonale pengefondet argumenterer for at det er den mest lønnsomme offentlige investeringen noensinne. Vi bør støtte opp under og bidra til dette. Men dersom vi mener at vaksinering av våre tenåringer kan redusere risikoen for nye alvorlige smitteutbrudd og restriktive smitteverntiltak i Norge, bør vi ikke gi fra oss de vaksinene.

Emneord: Krisens økonomi
Publisert 18. juni 2021 13:03 - Sist endret 18. juni 2021 13:03