En time av livet du ikke får tilbake

Da Facebook-brukere fikk Den blå kjempen fjernet fra livene sine, ble de mindre deprimerte og mer politisk frittenkende.

Covid-19 test
Foto: Joshua Hoehne/Unsplash

Kronikken er skrevet av Andreas Moxnes. Den ble først publisert i Morgenbladet 29. januar.

Professor Steinar Holden
Andreas Moxnes
Foto: UiO

Sosiale medier har endret samfunnet vårt fundamentalt i årene siden Facebook ble lansert i 2004. Store deler av verdens befolkning er nå aktive brukere av en eller flere sosiale medier: Facebook har 2,74 milliarder brukere, mens WeChat har 1,2 milliarder aktive brukere i Kina. I 2016 brukte vi Facebooks tjenester, Instagram og Messenger inkludert, i 50 minutter hver dag i snitt. Ikke siden introduksjonen av radio og tv har våre vaner og vår tidsbruk endret seg så dramatisk på så kort tid.

At så mange er aktive brukere av sosiale medier, tyder på at bruken gir folk glede. Sosiale medier har gjort det enklere å holde kontakt med venner, organisere ulike aktiviteter og dele informasjon med likesinnede. Men samtidig er flere og flere bekymret for de negative effektene av sosiale medier, både for samfunnet som helhet og for den enkelte. Stormingen av den amerikanske kongressen på Capitol Hill er en smertefull påminnelse om hvor polarisert det politiske landskapet er blitt, spesielt i USA, men vi ser de samme tendensene i andre land.

En hypotese er at sosiale medier fungerer som ekkokamre som forsterker den politiske polariseringen i samfunnet. På individplan hevdes det, ironisk nok, at sosiale medier skaper ensomhet, snarere enn fellesskap, og at sosiale medier bidrar til mentale helseproblemer.

En urovekkende observasjon er at selvmordsraten blant amerikanske barn mellom 10 og 14 år nær tredoblet seg på de ti årene frem til 2017.

Forskere fra New York University og Stanford publiserte nylig resultater fra et stort eksperiment som tester disse hypotesene. Forskerne rekrutterte 2743 Facebook brukere, og deaktiverte kontoen til litt over halvparten av dem – tilfeldig utvalgt – i fire uker. Deretter sammenlignet de adferden til gruppen på digital detox mot dem som fortsatte på Facebook som før.

Resultatene var slående: De på digital avvenning frigjorde 60 minutter daglig, og tiden ble i stedet brukt sammen med familie og venner, samt til å se på tv. De økte ikke konsumet av andre sosiale plattformer, som Twitter. De rapporterte om noe økt livstilfredshet, samt noe mindre depresjon og angst. 80 prosent av deltagerne mente av deaktiveringen var bra for dem.

Den digitale avvenningen hadde også effekt på polarisering: Deltagerne ble bedt om å være enige eller uenige i ulike politiske utsagn, deretter målte forskerne om deres meninger var i samsvar med det partiet de stemte på. De som deaktiverte Facebook hadde meninger som divergerte mer med partiet deres. Resultatene tyder derfor på at sosiale medier har bidratt til mer polarisering i USA.

Det kanskje mest interessante er hva som skjedde med deltagerne etter at eksperimentet var over. Ikke overraskende startet mange å bruke sosiale medier igjen, men konsumet var 22 prosent lavere sammenlignet med før eksperimentet startet. Dette tyder på at sosiale medier skaper avhengighet, noe som gjør at individer bruker disse tjenestene mer enn det de ellers ville gjort.

Sosiale medier har både positive og negative effekter. Facebook skaper åpenbart merverdi for sine brukere, ettersom de aller fleste reaktiverte Facebook etter den digitale detoxen. Men det er også all grunn til å være bekymret for de individuelle og samfunnsmessige negative effektene av sosiale medier.

Amerikanske og europeiske myndigheter vurderer i disse dager om, og hvordan, man skal regulere digitale plattformer. Forhåpentligvis blir denne forskningen en del av kunnskapsgrunnlaget når beslutningene skal tas.

Publisert 5. feb. 2021 00:00 - Sist endret 12. aug. 2021 13:24