Aldersgrensen i staten bør fortsatt være 70 år – men det bør bli lettere å jobbe etter 70

Regjeringen har foreslått å heve aldersgrensen i staten til 72 år. Det ville vært bedre å beholde grensen på 70 og gjort det lettere å jobbe etter aldersgrensen.

Eldre par som holder hender, fotografert bakfra
Foto: Mark Timberlake/Unsplash

Innlegget er skrevet av Steinar Holden. Det ble først publisert i Dagens næringsliv 21. januar.

Steinar Holden
Foto: UiO

Regjeringen har foreslått at øvre aldersgrense i staten heves fra 70 til 72 år. Forslaget er en oppfølging av at øvre aldersgrense i arbeidsmiljøloven, som gjelder for privat og kommunal sektor, ble hevet til 72 år i 2015.

Etter mitt skjønn er det ikke et godt forslag.

Målet er bra – det ville vært flott om flere kunne jobbe etter fylte 70 år, både i staten og andre deler av arbeidsmarkedet. Mange arbeidstagere over 70 år er fortsatt meget engasjerte og dyktige i sitt arbeid, og de kan gjøre en god innsats til nytte og glede både for seg selv og sin arbeidsgiver.

Men en bedre løsning ville være å fjerne eller lempe på de regler som begrenser muligheten til å jobbe etter aldersgrensen.

Da aldersgrensen i arbeidsmiljøloven ble hevet i 2015, var det mange bedrifter som innførte bedriftsintern aldersgrense på 70 år. For bedriftsinterne aldersgrenser gjelder et krav om konsekvent praktisering, som innebærer at alle arbeidstagere må gå av ved fylte 70 år. I disse bedriftene ble det dermed vanskeligere å jobbe etter fylte 70 da aldersgrensen ble hevet.

I staten er det også nå mulig å jobbe etter fylte 70 år. Arbeidsgiver kan bestemme at en statsansatt kan fortsette i stillingen, når han/hun fremdeles fyller de krav som stillingen forutsetter. Men det er sjelden at en ansatt får fortsette.

Det er også mulig å jobbe videre med pensjonistvilkår, som har fordelen at utbetalt alderspensjon ikke reduseres. Timelønnen på 218 kr er imidlertid lav. Men også her er det begrensninger – blant annet skal engasjement på pensjonistvilkår være kortvarig, tilfeldig arbeid.

Ved å fjerne krav om konsekvent praktisering og fjerne begrensninger på arbeid med pensjonistvilkår, ville man tatt viktige steg i retning av flere kan jobbe etter fylte 70 år, når det er ønsket av både arbeidstager og arbeidsgiver.

En øking av aldersgrensen vil derimot bety at det er arbeidstageren som ensidig kan bestemme om han eller hun vil fortsette i jobben til fylte 72 år. Det har uheldige sider. Vi har et godt stillingsvern i Norge, og en ansatt kan normalt ikke sies opp fordi bedriften heller vil ha en yngre person med kompetanse som er mer nyttig for bedriften, eller fordi den ansatte er noe mindre produktiv enn før. Det er bra – vi ønsker ikke at en 64-åring som fortsatt kan gjøre jobben, skal kunne sies opp fordi arbeidsgiver heller vil ha en yngre arbeidstager, eller fordi den ansatte jobber noe saktere enn før.

Dagens 55-åringer må jobbe til 70 år for å kompensere for levealdersjusteringen i folketrygden, og 64-åringer som må avslutte sin karriere, vil kunne få lav pensjon.

Arbeidstagere som jobber til 70 år vil derimot normalt kunne få god pensjon, og de har ikke samme økonomiske behov for å fortsette i arbeidet. Da virker det mer rimelig at arbeidsgiver skal kunne sette en grense for arbeidsforholdet ved fylte 70 år, slik at en yngre person kan ansettes.

Flere land, som Danmark og Storbritannia, har fjernet den øvre aldersgrensen. Men dette er land der stillingsvernet er klart svakere enn i Norge, slik at arbeidsgiver har større spillerom for å si opp ansatte selv om de ønsker å fortsette i stillingen.

Særlig i staten kan høy aldersgrense være problematisk. Statsansatte har meget sterkt stillingsvern, og det vil være vanskelig å si opp en ansatt selv om virksomheten har vesentlig mindre nytte av den ansattes arbeid enn tidligere.

Over halvparten av alle 69-åringer som jobber i staten er ansatt i universitets- og høyskolesektoren. I denne sektoren ville det vært meget enkelt å legge til rette for at 70-åringer skal kunne jobbe videre med forskning og undervisning på pensjonistvilkår, dersom både den ansatte og arbeidsgiver ønsker dette. Lav pensjonistlønn kommer i tillegg til vanlig pensjon, og frigir samtidig budsjettmidler slik at unge kan ansettes.

Derimot virker det urimelig om en 70-åring skal kunne kreve å fortsette i sin stilling til samme lønn som før, dersom undervisning og forskning ikke lenger har samme interesse og kvalitet for studenter og forskermiljøet som tidligere.

Høyere aldersgrense vil særlig kunne bli problematisk når ny offentlig tjenestepensjon blir faset inn fra og med 1963-kullet. Ifølge høringsnotatet om høyere aldersgrense i staten vil en statsansatt født i 1963 under visse forutsetninger få en pensjon på 84 prosent av tidligere lønn ved avgang ved 70 år, og 98 prosent ved avgang ved 72 år. En professor med årslønn på 850.000 kroner vil dermed kunne få en økning i årlig pensjon på 119.000 kroner ved å jobbe to år mer.

Så sterke økonomiske incentiver til å stå i arbeid vil kunne føre til at enkelte ansatte vil fortsette selv om arbeidsgiver ikke ønsker dette. Det kan føre til konfliktfylte prosesser som alle taper på.

Publisert 25. jan. 2021 13:00 - Sist endret 25. jan. 2021 15:02