Målet med vaksinasjonsstrategien er å redusere alle pandemiens skadevirkninger

Målet med vaksine strategien er å redusere alle skadevirkninger.

Koronatest
Foto: Waldemar Brandt/Unsplash

Innlegget er skrevet av Steinar Holden. Det ble først publisert i Dagens næringsliv 29. november.

Steinar Holden
Foto: UiO

DN 27. november har Eli Feiring, Reidunn Førde og de øvrige i etikkgruppen til FHI et svar på min kronikk 19. november om hvem som bør få koronavaksinen først. Det er flott med debatt, men i motsetning til det etikkgruppen påstår, argumenterer jeg ikke for at grupper som mest sannsynlig vil smitte andre bør prioriteres foran dem med høy risiko for alvorlig koronasykdom.

Mitt poeng var at man må gjøre analyser for å finne ut hvem som bør få vaksinen først. For influensa er det anerkjente forskere som argumenterer for at antall dødsfall reduseres mest ved å vaksinere de aldersgrupper som i størst grad sprer smitte. Selv om covid-19 er en annen sykdom, bør det vurderes om en tilsvarende sammenheng gjelder her. Man bør ikke ta beslutning om vaksinerekkefølge uten å ha gjennomført en grundig vurdering av konsekvensene av alternative rekkefølger.

Mitt andre poeng gjelder hva som skal være målet for vaksinasjonsprogrammet. Etikkgruppen vil prioritere reduksjon i risiko for død foran alt annet. Slik jeg tolker gruppen, innebærer dette at gruppen vil velge en strategi som gir for eksempel 50 færre døde, i all hovedsak i de eldste aldersgrupper, selv om denne strategien skulle innebære mye større negative konsekvenser for økonomi og samfunn, og strenge begrensninger på aktiviteten i samfunnet.

Mitt syn er at død og alvorlig sykdom må avveies mot andre konsekvenser. Det kan synes kynisk, men i helsevesenet og andre steder tas det stadig beslutninger der man kunne reddet liv ved å bruke mer ressurser.

I perioden fra mars til juni i år var dødeligheten i Norge ifølge SSB lavere enn i årene før, til tross for koronapandemien. Samtidig har pandemien og smitteverntiltakene meget alvorlige konsekvenser for det norske samfunnet, ved arbeidsledighet og økonomiske tap, samt begrensninger på sosial kontakt og vanlige aktiviteter.

I en slik situasjon ville det være underlig om reduksjon i risikoen for død skulle prioriteres foran alle andre hensyn. Det ville være i skarp kontrast til hvordan vi vanligvis avveier slike hensyn mot hverandre.

Målet for vaksinasjonsprogrammet må være å redusere skadevirkningene fra pandemi og smitteverntiltak, både dødsfall, alvorlig sykdom og andre konsekvenser. Politiske myndigheter må beslutte hvordan liv og helse skal avveies mot andre konsekvenser. Så må det gjøres analyser og vurderinger som grunnlag for beslutninger om hvilke grupper som bør få vaksinen først.

Jeg ville gjette på at det er best å starte i områder med økende smitte og restriktive smitteverntiltak, og der vaksinere både risikogrupper og andre deler av befolkningen i et omfang som gjorde det mulig å lempe på restriktive smitteverntiltak. I områder med lavt smittetrykk og mindre restriktive smitteverntiltak, er gevinsten ved vaksinering trolig mindre.

Men uten analyser er dette bare en gjetning.

Emneord: Krisens økonomi
Publisert 1. des. 2020 10:22 - Sist endret 1. des. 2020 10:22