Koronaerfaringene viser vei for arbeidstidsreform

Under koronapandemien bryter mange av oss arbeidstidsbestemmelsene daglig. En lov som alle bryter, mister sin legitimitet.

Hjemmekontor
Foto: Andrew Neel/Unsplash

Kronikken er skrevet av Karen Helene Ulltveit-Moe, den ble først publisert i Dagens Næringsliv 16. oktober. 

Foto av Karen Helene Ulltveit-Moe
Karen Helene Ulltveit-Moe
Foto: UiO

De siste ukene har Oslo kommune fått mye pepper for brudd på arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Men det som knapt har fått oppmerksomhet, er hvor mange som de siste månedene sannsynligvis har brutt de samme arbeidstidsbestemmelsene.

Jeg tipper at de færreste vet at de faktisk har brutt disse bestemmelsene, idet det er lite kjent hvor rigide de er.

La meg med en gang understreke at dette handler ikke om unntakssituasjonen innen helsesektoren. Det handler heller ikke om akuttsituasjoner på grunn av sykdom og karantene. Her åpner loven for vide unntak.

Nei, det handler om at koronapandemien har endret måten vi jobber på. Teknologien har for lengst åpnet opp for at vi kan arbeide annerledes enn vi gjorde før. Teknologiske fremskritt har gitt oss frihet knyttet til hvor, hvordan og når vi jobber. Men først med koronapandemien ble hjemmekontor normalen, og gjerne med flere økter i løpet av dagen snarere enn åtte timer sammenhengende.

Problemet er at de norske arbeidstidsbestemmelsene er utgått på dato. De er ikke tilpasset dagens teknologi, arbeidsliv og arbeidstagerbehov – hverken under eller etter korona. Arbeidstid er regulert gjennom arbeidsmiljøloven. arbeidstidsreguleringen bærer preg av at den baserer seg på Arbeidervernloven fra 1936. Denne loven ble primært laget for å regulere arbeidstiden for industriansatte.

Arbeidsmiljøloven er en vernelov som er ment å beskytte arbeidstagerne. Men i dag hindrer loven en arbeidsform som utnytter den fleksibiliteten teknologien gir til å balansere jobb og familie – og til å arbeide slik enda flere har gjort under korona.

La meg gi noen eksempler: I henhold til loven er arbeid mellom klokken 21 og klokken 6 å regne som nattarbeid. Nattarbeid er i utgangspunktet ikke tillatt. Samtidig angir lovens hviletidsbestemmelser at arbeidstager skal ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer.

Si at Petter har lagt seg til en rutine under koronapandemien hvor han arbeider fra klokken 8 til klokken 14, så henter barn i barnehagen og lager middag, og deretter logger seg på igjen fra klokken 21 til klokken 23. Da brytes arbeidsmiljøloven to ganger hvert døgn.

Hans arbeidsgiver må svare for brudd på både lovens bestemmelse om nattarbeid og lovens bestemmelse om hviletid – med mindre Petter har en ledende stilling eller en såkalt særlig uavhengig stilling (for eksempel professor). Da er alt lov. Disse to gruppene, som vel å merke utgjør en svært liten andel av norske arbeidstagere, er nemlig unntatt fra så å si alle arbeidstidsbestemmelsene.

Arbeidstidsutvalget, som undertegnede ledet, leverte for fem år siden sin rapport. Vi påpekte at utviklingen mot et stadig mer kunnskapsbasert arbeidsliv har gjort at mange arbeidstagere har betydelig selvstendighet i oppgaveutførelsen og at arbeidet i mindre grad er bundet til sted og tid.

Jobben kan ofte gjøres like godt hjemme og på hytta, og på kvelden like gjerne som på dagen. Men ikke desto mindre hindrer loven folk fra å arbeide slik.

Flertallet i utvalget foreslo en oppmyking i arbeidstidsreguleringen for å tilpasse den til dagens arbeidsliv. Mange arbeidstagere har vesentlig innflytelse på når og hvor de skal arbeide og har adskillig selvstendighet i arbeidet. Dette bør reflekteres i en lov som er ment å verne arbeidstagerne – ikke å hindre dem i å utnytte teknologiens muligheter.

Vi må få dele opp arbeidet i flere økter hver dag, uten at loven brytes, og kunne variere når vi arbeider. Vil man arbeide mye noen uker og lite andre uker, så skal det også være mulig.

Gjennomslaget vårt var beskjedent.

Et lyspunkt er den nye unntaksbestemmelsen i paragraf 10-11(3) i arbeidsmiljøloven som sier at arbeidsgiver og arbeidstager kan inngå skriftlig avtale om at arbeidstager, på eget initiativ, kan utføre arbeid mellom klokken 21 og klokken 23. Men selv om Petter og arbeidsgiver har benyttet seg av denne muligheten, vil hans arbeidsgiver fortsatt ha brutt hviletidsbestemmelsene dersom Petter begynner å arbeide før klokken 10 om morgenen.

Det er få som tror at når koronavaksinen er på plass, vender vi tilbake til en verden slik den var før. Nye arbeidslivsmodeller diskuteres.

I Tyskland ønsker regjeringen å gi arbeidstagerne en lovbestemt rett til å arbeide hjemmefra et visst antall dager per år, og vil samtidig tilpasse arbeidstidsbestemmelsene. Tysklands arbeidsminister argumenterer med at de ønsker å forvandle teknologisk fremgang til sosial fremgang.

En reform av norske arbeidstidsbestemmelser er overmoden. En vernelov må være til gagn og ikke til last.

Emneord: Krisens økonomi
Publisert 19. okt. 2020 09:05 - Sist endret 19. okt. 2020 09:05