River på første forsøk om formuesskatten

Økonomer må legge lista høyt om de skal fastslå årsakssammenhenger som at «økt formuesskatt gir flere i jobb». Forskerne bak denne konklusjonen har nok lagt lista for lavt i sitt første forsøk.

Barcode Oslo
Foto: Uwe Hensel/Unsplash

Innlegget er skrevet av Kjetil Storesletten og Torfinn Harding (UiS). Det ble først publisert i Dagens næringsliv 9. oktober.

Professor Steinar Holden
Kjetil Storesletten
Foto: UiO

I en kronikk i DN 7. oktober kritiserte vi en rapport fra Frischsentret som hevder at høyere formuesskatt øker sysselsettingen. Vi påpekte at studien ikke oppfyller grunnleggende krav til kvalitet som kreves i empiriske studier. Grunn: De har ikke vist at de som har mer å vinne på hver enkelt reform av formuesskatten, kan sammenlignes med dem som har mindre å vinne.

I et tilsvar 8. oktober skriver forfatterne av rapporten – Bjørnebye, Markussen og Røed – at vår kritikk bommer fordi deres «studie bygger ikke på noe enkeltstående naturlig eksperiment». Vi er fullt klar over at forfatterne ser på mange reformer samtidig. Vi brukte eksempelet med 2014-reformen fordi den så tydelig blottlegger svakheten i studien.

Det at studien ser på mange reformer samtidig, tar ikke brodden av vår kritikk.

Det å vise at bedrifter med eiere som kan forventes å tjene mye på reformene, faktisk kan sammenlignes med dem som kan forventes å tjene lite, er like viktig enten det er én reform eller mange reformer som undersøkes.

Forfatterne mener de håndterer vår kritikk med å «se om [resultatene] endrer seg når man kontrollerer for andre faktorer som kan tenkes å ha påvirket ulike bedrifter ulikt – på ulike tidspunkt». Dette er ikke nok. Vi kan ikke observere alle grunner til at bedrifter utvikler seg ulikt.

Forskere elsker randomiserte eksperimenter nettopp fordi de sikrer sammenlignbare grupper også når det gjelder egenskaper man ikke kan observere. Naturlige eksperimenter, som man nødvendigvis må bruke når det gjelder et spørsmål som formuesskatten, er på samme måte gyldige kun i den grad gruppene kan sammenlignes.

Lærebøkene om empiriske metoder gir mange tips forfatterne kunne ha benyttet seg av for å sannsynliggjøre at gruppene er sammenlignbare og resultatene troverdige:

  • De kunne sammenlignet bedrifter like over og like under innslagspunktet for bunnfradraget. Det er mer sannsynlig at bedriftene nær innslagspunktet er sammenlignbare enn bedrifter som er langt under eller langt over.
  • De kunne ha studert reformene hver for seg og vist figurer for antall ansatte før og etter hver enkelt reform.
  • De kunne ha testet for forskjeller i utviklingen i årene før reformene, såkalte før-trender. Parallelle før-trender ville ha sannsynliggjort at bedriftene er sammenlignbare.
  • De kunne ha brukt placebo-tester, for eksempel ved å late som reformene hendte på andre tidspunkter. Hvis «falske» reformer hadde vist seg å gi null effekt, ville det ha gjort resultatene mer troverdige.

Vi fastholder vår kritikk av studien og setter spørsmålstegn ved forfatternes påstand om at høyere formuesskatt gir økt sysselsetting (presentert av Knut Røed i NRK P2s «Politisk kvarter» tirsdag 6. oktober).

I sitt svar til oss skriver forfatterne at «rapporten vil helt sikkert bli revidert før den når sin endelige form». Bra!

I politisk betente saker må lista ligge høyt for å hevde sanne årsakssammenhenger. Etter vårt syn er den første versjonen av Frischsenterets rapport under et slikt nivå.

Publisert 13. okt. 2020 08:00 - Sist endret 13. okt. 2020 08:54