Ingen grunn til å tro på studien om formuesskatt

Frischsenteret hevder at høyere formuesskatt gir høyere sysselsetting. Dette oppsiktsvekkende og merkelige funnet bygger på en metode som har store og åpenbare mangler. Før svakhetene er rettet opp, er det ingen grunn til å tro på studien.

Kontorbygning
Foto: Dylan Nolte/Unsplash

Innlegget er skrevet av Kjetil Storesletten og Torfinn Harding (UiS). Det ble først publisert i Dagens næringsliv 6. oktober.

Professor Steinar Holden
Kjetil Storesletten
Foto: UiO

En ny ekspertrapport fra Frischsenteret studerer effektene av at formuesskatten over tid ble satt ned fra 1,1 prosent til 0,85 prosent. Disse reformene ga lavere formuesskatt for eiere med skattemessig formue over bunnfradraget, men ingen endring for eiere med formue under bunnfradraget – de betalte allerede null i formuesskatt.

Studien viser at bedrifter eid av folk som i utgangspunktet hadde høy formuesskatt – og derfor fikk stor skattelette etter reformen – økte sysselsettingen mindre enn bedrifter eid av folk som i utgangspunktet betalte lite formuesskatt.

Frischsenteret tolker dette som at høyere formuesskatt øker sysselsettingen. Dette er overraskende, fordi høyere skatt på kapital bør forventes å gi mindre kapital over tid, og mindre kapital vil i sin tur gi færre ansatte i bedriftene.

Studien bygger på den ledende metoden i empirisk forskning som samfunnsøkonomer bruker for å anslå effekter av politikk. Målet er å dokumentere de sanne årsakssammenhengene («kausale sammenhenger», på fagspråket), og ikke bare tilfeldige korrelasjoner.

Hvis Finansdepartementet kunne eksperimentere og gi et tilfeldig utvalg av bedriftseiere forskjellig skattesats, så ville det være fort gjort å finne effekten av formuesskatt: Man kunne bare måle hvordan bedriftseiere med høy formuesskatt oppførte seg i forhold til de med lav skatt. Problemet er selvfølgelig at ingen land er villige til eksperimentere med sine innbyggere på den måten.

I stedet forsøker forskere å utnytte «naturlige» eksperiment.

Tenk deg at en reform av formuesskatten er utformet slik at den slår ulikt ut for to grupper av bedrifter. Hvis disse gruppene i utgangspunktet er helt like før reformen, så kan man beregne den sanne effekten av formuesskatten ved å måle hvordan de som får økt skatt, endrer sin adferd i forhold til de som får lavere skatt (dette kalles forskjeller i forskjeller på fagspråket).

Problemet er at hvis gruppene egentlig er forskjellige, så er reformen ikke et gyldig naturlig eksperiment, og man kan ikke tolke forskjellene i adferd etter reformen som et resultat av reformen.

Spørsmål: Hvordan viser empiriske økonomer som studerer effekter av politikk og reformer at gruppene i utgangspunktet er like?

Svar: De viser at gruppene de studerer hadde samme trend i adferd i årene før det naturlige eksperimentet. Dette er en kritisk del av alle empiriske arbeid som publiseres i ledende tidsskrift.

Studien fra Frischsentet burde altså ha vist at bedrifter eid av folk som opplevde skattelette etter reformen, har samme utvikling i sysselsetting og investeringer i årene før reformen som bedrifter eid av folk som ikke fikk skattelette. Dette har Frischsenteret utelatt.

Hvorfor kan denne unnlatelsessynden kullkaste funnene i studien?

Problemet er gruppene av bedrifter som tjener mye eller lite på reformen, er definert slik at «vinnerne» inkluderer bedrifter som trapper ned, mens «taperne» inkluderer bedrifter i vekst. De to gruppene med bedrifter er forskjellige.

Dette gjør eksperimentet ugyldig.

Se for deg to bedrifter som vi kaller for «Vekst» og «Nedtrapping»:

  • Det har gått trått for bedriften Nedtrapping. Den var stor, men er i ferd med å sparke ansatte. På grunn av tidligere investeringer er den bokførte verdien av kapitalen stor. For bedrifter som ikke er børsnotert, er formuesskatt basert på bokført kapital. Eieren av Nedtrapping må derfor betale mye formuesskatt og har altså mye å tjene på skattereformen.
  • For bedriften Vekst er det omvendt. Den tjener penger og vil å ansette flere. Siden den er i vekst, er bokført kapital fremdeles lav, og eieren betaler lite formuesskatt (null hvis formuen er under bunnfradraget).

En reform som senker formuesskatten vil da bety skattelette for bedriften Nedtrapping relativt til bedriften Vekst. Siden antall ansatte i Nedtrapping faller i forhold til antall ansatte i Vekst, kan det feilaktig fremstå som om det er skatteletten som gjør at bedriften Nedtrapping reduserer antall ansatte.

Vi konkluderer at Frischsenterets rapport ikke holder et tilstrekkelig høyt faglig nivå.

Det kan selvsagt tenkes at resultatene hadde holdt hvis studien hadde vist frem trendene før reformen. Men slik den står nå, er det ikke grunn til å feste lit til rapporten.

Publisert 8. okt. 2020 14:00 - Sist endret 23. mars 2022 14:57