Havbruksskatt er en effektiv måte å styrke offentlige budsjetter på

Mann med laks i hendene
Foto: NOAA/Unsplash

Kronikken er skrevet av Steinar Holden. Den ble først publisert i Dagens næringsliv 23. august.

Foto:UiO

Min kronikk i DN 13. august har falt Stein Lier-Hansen fra Norsk Industri og Geir Ove Ystmark fra Sjømat Norge tungt for brystet. I sitt svar 19. august skriver de at «Det virker som en besettelse når denne skatten lanseres som løsning på nært sagt uansett spørsmål». Det er interessant hvilken argumentasjon sjømatnæringen bruker for å stoppe debatten om skatt på den svært høye profitten i næringen. Dette etter selv å ha brukt store lobbyressurser på å stoppe havbruksskatten, mens den ble utredet av det offentlige utvalget som ble oppnevnt for dette formål.

I min kronikk var grunnrenteskatt et svar på spørsmålet om hvordan vi kan styrke statsbudsjettet med minst mulig negative virkninger på norsk økonomi. Spørsmålet er viktig, og for meg vil grunnrenteskatt på høy avkastning på våre felles naturressurser være en del av svaret hver gang spørsmålet stilles.

Grunnrenteskatt på ressursbaserte næringer har sterk støtte blant økonomer fordi denne type skatt, i motsetning til de aller fleste andre skattetyper, ikke har negative virkninger på effektiviteten i økonomien.

Utnyttelse av en verdifull naturressurs gir ekstraordinært overskudd, slik at virksomheten fortsatt er lønnsom med skatt på dette overskuddet. Dette er i motsetning til vanlig konkurranseutsatt virksomhet, der høyere skatt og dårligere rammebetingelser kan føre til nedleggelser og utflytting.

Skatt på avkastning fra naturressurser har gitt staten enorme inntekter fra petroleumsvirksomheten, slik at vi nå har et stort oljefond. Oljeinntektene vil bli lavere fremover, og da blir det enda viktigere at samme prinsipp videreføres for andre naturressurser som gir ekstraordinær avkastning.

Lier-Hansen og Ystmark argumenterer for at konkurransen i havbruk tiltar, og at havbruk nå kan drives omtrent overalt. En stor fordel med en korrekt fastsatt grunnrenteskatt er at den vil falle bort dersom grunnrenten blir borte. Så lenge grunnrenteskatten ikke er for høy, er det ingen fare for at sjømatnæringen forsvinner.

I auksjonen 18. august ble tillatelser for 27.000 tonn produksjonskapasitet, tilsvarende rundt to prosent av samlet produksjonskapasitet i næringen, solgt for seks milliarder kroner. Det viser at virksomhetene fortsatt venter store inntekter i Norge. Dersom en grunnrenteskatt skulle føre til at noen selskaper forsvinner, er det mer enn nok interesse blant andre selskaper.

Lier-Hansen og Ystmark skriver at jeg «ignorerer global konkurranse» når jeg vil skattlegge ressursbaserte næringer med høy avkastning. Da vil jeg svare tvert om. Det er nettopp av hensyn til den globale konkurransen at det er viktig å skattlegge de næringene der naturressurser gir en ekstra lokaliseringsfordel i Norge, og som derfor kan tåle denne skatten. Det vil gi skatteinntekter som gjør det mulig for myndighetene å øke satsingen på kompetanse og grønne investeringer, som vil styrke norsk økonomi fremover.

Publisert 27. aug. 2020 10:15 - Sist endret 7. sep. 2020 11:06