Vi har krevende tider foran oss

Både smittevern og styrking av statsbudsjettet bør skje med tiltak som belaster økonomi og samfunn så lite som mulig.

Munnbind
Foto: Mika Baumeister/Unsplash

Kronikken er skrevet av Steinar Holden. Den ble først publisert i Dagens næringsliv 12. august.

Foto:UiO

Forrige uke innførte regjeringen nye restriksjoner for å begrense spredningen av koronaepidemien. Det er fornuftig når antall nye smittetilfeller øker. Erfaringene så langt viser store gevinster for helse og samfunn ved at smitten holdes nede, og tilsvarende store kostnader dersom epidemien blusser opp.

Økt smittespredning med påfølgende innstramninger behøver ikke bety at det var feil å åpne opp. Dersom raske tiltak nå kan forhindre en videre oppblussing, slik at vi kommer tilbake til det lave smittenivået vi hadde, har kostnaden vært begrenset. Men dersom smitteøkningen blir mer seiglivet, blir kostnadene også større. I så fall taler det for å være mer restriktive i forkant, for å unngå risikoen for en kostbar økning i smitten.

Når vi skal holde smitten nede, er det viktig å bruke de tiltak som har størst effekt sett i forhold til de ulemper som tiltaket medfører. Hygiene, avstand, testing og smittesporing er naturligvis helt sentralt. Effektive virkemidler for å motvirke import av smitte er også viktig.

Et annet aktuelt tiltak er munnbind, der det er varslet at det kan komme anbefalinger om bruk ved kollektivtransport i rushtiden innen 14. august. Det ser ut til å være gode argumenter for en slik anbefaling, og kanskje mer generelt for bruk av munnbind i situasjoner der det er vanskelig å holde tilstrekkelig avstand, særlig innendørs og ved dårlig ventilasjon.

Et eksempel er den lave smitteøkningen i Jena, der det ble innført påbud om munnbind ved kollektivtransport, butikker og arbeidsplasser tre uker før resten av Tyskland (se Mitze m.fl. 2020).

Et påbud om munnbind ved kollektivreiser i storbyer innebærer trolig langt mindre ulemper for de reisende enn en stor reduksjon i kapasiteten. Når smittenivået øker, kan munnbind kanskje gjøre det mulig å unngå innstramninger i kapasitetsbegrensningene i kollektivtransporten. Ved lavere smittenivåer kan munnbind kanskje muliggjøre økt kapasitetsbruk.

Et hovedpoeng ved bruk av munnbind ser ut til å være å forhindre at brukeren smitter andre. Siden hovedgevinsten tilfaller andre enn brukeren selv, taler det for et påbud om munnbind ved noen anledninger, som i kollektivtransport, snarere enn en generell oppfordring til bruk.

Det lave smittenivået vi hadde før sommeren bidro til at økonomien utviklet seg betydelig bedre enn man fryktet da epidemien var på sitt høyeste. Men selv om vi skulle lykkes i å få smitten ned igjen, må vi regne med at økonomien vil være svekket i lang tid fremover. Det vil bli krevende å få sysselsettingsandelen opp mot tidligere nivåer.

Norges Bank har senket styringsrenten til null, så det er lite rom for ytterligere stimulans gjennom pengepolitikken. Finanspolitikken har hatt en svært viktig rolle, ved å delvis dekke inntektstap for bedrifter og husholdninger, og dermed forhindre konkurser, velferdstap og negative ringvirkninger i økonomien. De økonomiske tiltakene er anslått til å svekke statsbudsjettet med 166 milliarder kroner, mens reduserte inntekter og økte utgifter til dagpenger og annet anslås til ytterligere 83 milliarder.

Støttetiltak og utvidelser av eksisterende ordninger er midlertidige, og de må fases ut i tråd med at det ekstraordinære behovet for ordningene avtar. Men så lenge økonomien er svak, er det viktig at finanspolitikken støtter opp om økonomien. Når renten er null kan innstramninger i finanspolitikken ikke motvirkes gjennom lavere rente, og den negative etterspørselseffekten av budsjettkutt vil dermed slå fullt ut i økonomien.

For å komme tilbake mot treprosentbanen i handlingsregelen bør politikerne også vurdere tiltak som styrker budsjettet og som har mindre negative virkninger på aktiviteten i økonomien. Skatt på grunnrente og avgift på bruk av verdifulle og knappe naturressurser peker seg ut som åpenbare områder å vurdere.

Dessverre har man nylig avvist forslag til grunnrenteskatt på havbruk og endringer innen beskatning av vannkraft. Kanskje er det mulig å vurdere disse spørsmålene på nytt i en bredere sammenheng, der man mer generelt ser på skatter og avgifter på bruk og avkastning av naturressurser.

Koronapandemien gir grunnlag for å reflektere over det offentliges rolle. Vi har sett hvor verdifullt det kan være å ha en handlekraftig stat med gode finansielle ressurser. Omfattende støttetiltak til arbeidstagere og næringsliv har vært en fornuftig politikk for å dempe langvarige negative virkninger på økonomien.

Nå må vi finne effektive tiltak for å bevare gode offentlige finanser. Skatt på ekstraordinær avkastning på bruk av fellesskapets ressurser hører med her.

Emneord: Krisens økonomi
Publisert 14. aug. 2020 14:00