Ny studie av koronahåndteringen: Tidlige tiltak er mest effektivt

En ny studie viser at de land som innførte omfattende smitteverntiltak mens pandemien ennå var på et tidlig stadium, har fått både lavere dødelighet og mindre nedgang i økonomien enn land som var senere ute.

Tomt kontor
Foto: Logan Weaver/Unsplash

Kronikken er skrevet av Steinar Holden, det ble først publisert i Dagens næringsliv 24. juni.

Foto:UiO

Koronapandemien er et sjeldent eksempel på at hele verden er rammet av den samme akutte krisen. Men det er store forskjeller mellom land i hvor hardt de rammet. Forskjellene har en rekke ulike årsaker, knyttet til når og hvordan smitten kom til landet, strukturelle forhold i landet, og ikke minst hvordan politiske myndigheter og befolkningen har håndtert pandemien.

I Norge valgte regjeringen på et relativt tidlig tidspunkt en kraftig linje mot pandemien, med et eksplisitt mål om at pandemien skulle slås ned, og at smitten deretter skulle holdes nede.

Ekspertgruppen som jeg ledet på oppdrag fra Helsedirektoratet, konkluderte i sin rapport 22. mai at en hold-nede-strategi fremstår som det klart beste valget i den situasjonen landet er i nå.

Våre analyser tyder på at en alternativ brems-strategi der man lar smitten gå gradvis gjennom befolkningen, ville innebære større realøkonomiske kostnader enn en vellykket hold-nede-strategi. De høyere realøkonomiske kostnadene skyldes dels økonomiske skadevirkninger fra selve pandemien, i form av adferdsendringer i befolkningen og sykefravær, og dels at også en brems-strategi ville kreve betydelige smitteverntiltak for å forhindre at pandemien kom ut av kontroll.

I tillegg ville en brems-strategi innebære et stort helsetap i form av mange flere døde og alvorlig syke.

I ekspertgruppens første rapport, som ble offentliggjort 7. april, hadde vi en mer åpen konklusjon. Vi pekte på de store kostnadene ved smitteverntiltakene som ble innført 12. mars, og at valg av strategi burde avhenge av om pandemien kunne holdes nede med mindre kostnadskrevende tiltak, når den først var slått ned. Hvis det var mulig å holde smitten nede med smitteverntiltak med lav tiltaksbyrde, ville det være et gunstig alternativ.

Erfaringene i ettertid tyder på at denne forutsetningen er oppfylt. En rekke inngripende tiltak er avviklet, og smittespredningen er fortsatt lav.

Samtidig viser utviklingen i Sverige at koronapandemien har kraftige negative virkninger på økonomien også selv om man ikke innfører like inngripende smitteverntiltak som Norge gjorde i mars.

Brede sammenligninger mellom land tyder også på at kraftige smitteverntiltak på et tidlig tidspunkt har vært en god strategi. Et notat fra Verdensbanken studerer virkningene av bruk av smitteverntiltak på den økonomiske utviklingen i en rekke land i Europa og Sentral-Asia ved hjelp av data for strømforbruk, utslipp av nitrogendioksid og mobilitetstall.

Forfatterne finner at land som innførte omfattende smitteverntiltak på et tidlig stadium i pandemien, har hatt en bedre økonomisk utvikling enn land der smitteverntiltakene kom senere. I noen grad skyldes dette at landene som var tidlig ute har brukt mindre omfattende tiltak, noe de kunne gjøre fordi tiltakene ble satt i verk mens smittespredningen ennå var liten.

Samtidig har landene som var tidlig ute hatt en betydelig gevinst ved lavere dødelighet. I de land der de strenge tiltakene ble innført etter første rapporterte dødsfall fra korona, har dødeligheten i gjennomsnitt være seks ganger så høy som i landene der tiltakene ble innført før første dødsfall.

Samlet har dermed land som var sent ute med omfattende tiltak, som Frankrike, Portugal, Italia, Storbritannia, Spania og Nederland, kommet relativt dårlig ut ved at de både er blitt hardt rammet økonomisk og hatt høy dødelighet.

Nå er mange land i ferd med å avvikle strenge tiltak og åpne økonomien. Det er en vanskelig balansegang. De store kostnadene ved å få smitten ned taler for at man bør åpne på en gradvis og kontrollert måte, slik at risikoen for en ny stor oppblussing blir liten.

Samtidig innebærer de gjenværende smitteverntiltakene betydelige omkostninger for samfunnet. Da er det viktig at man forsøker å få alle deler av samfunnet til å fungere mest mulig normalt.

Myndighetene har et ansvar i å lette på restriksjoner som ikke er nødvendige ut fra smittevernhensyn, eller der smittevern kan ivaretas på andre måter. De enkelte virksomheter, både i privat og offentlig sektor, må også selv ta et ansvar – hvis restriksjoner begrenser deres normale aktivitet, må de se på tilpasninger og alternativer slik at oppgavene kan løses på en best mulig måte, med forsvarlig smittevern.

Emneord: Krisens økonomi
Publisert 29. juni 2020 08:11 - Sist endret 10. juli 2020 14:46