Gode og mindre gode forslag i den nye tiltakspakken

Det er mye bra i regjeringens nye tiltakspakke, men særlig to forslag bør endres.

Livbøye
Foto: Jametlene Reskp/Unsplash

Kronikken er skrevet av Steinar Holden og Ragnar Torvik (NTNU), og ble først publisert i Dagens næringsliv 31. mai.

Foto:UiO

Regjeringen presenterte fredag en rekke nye og justerte økonomiske tiltak for å styrke økonomien. Mange av tiltakene som foreslås er i tråd med forslag i rapporten fra ekspertgruppen som regjeringen satte ned, Holdenutvalget, der vi var medlemmer. Naturlig nok mener vi dette er gode forslag.

Noen eksempler er at arbeidsgiverperioden ved permittering foreslås økt fra to til ti dager, den økte kompensasjonsgraden for dem som mottar dagpenger videreføres inntil videre, redusert arbeidsgiverperiode i sykelønnsordningen videreføres foreløpig, og det settes av midler til blant annet vedlikehold av bygg, grønn vekst, kompetanseheving, og forskning og utvikling.

Men to av forslagene har klare uheldige virkninger og bør endres.

Regjeringen foreslår å videreføre kompensasjonsordningen hvor bedrifter med stort omsetningsfall får dekket deler av sine faste kostnader. Ordningen er vedtatt ut mai, men foreslås nå videreført i nedjustert form til ut august.

Ordningen innebærer at bedrifter med lav omsetning får høy dekning av faste utgifter, mens høyere omsetning gir lavere dekning. Bedrifter som tilpasser driften for å unngå permittering og opprettholde omsetningen, får dermed mindre støtte. En slik støtteform belønner passivitet, og ekspertgruppen foreslo derfor at ordningen avvikles så raskt som mulig.

Vi foreslo istedenfor en revidert ordning der kompensasjonen baseres på lønnsutgifter i tillegg til faste utgifter, men med lavere sats. Da vil økte lønnsutgifter isolert sett bidra til høyere støtte, slik at det blir billigere å øke sysselsettingen. Det gir incentiver til å ansette flere og demper de uheldige incentivene til redusert aktivitet.

Finansdepartementet avviser vårt forslag til revidert ordning, fordi det vurderes som ikke praktisk gjennomførbart innenfor en automatisert og effektiv ordning, gitt den belastning som allerede er på Skatteetaten. Vi mener at vårt forslag er praktisk gjennomførbart, men vi ser at en endring vil innebære økt belastning for Skatteetaten.

Dersom man velger å videreføre den nåværende kompensasjonsordningen, bør støttesatsen senkes mer enn i regjeringens forslag. En lavere støttesats vil redusere de uheldige incentivene i ordningen.

Norsk økonomi er nå kommet i en ny fase, der de fleste forbud fjernes og økonomien er på vei oppover. Denne fasen kan vare lenge. En bedrift som ikke kan drives under slike forhold, bør ikke få dekket 70 prosent av de faste kostnadene, slik forslaget for juni og juli innebærer.

Regjeringen foreslår en ny ordning med lønnstilskudd, der bedrifter med omsetningssvikt utover ti prosent kan få støtte for å ta tilbake permitterte arbeidstagere. Dette forslaget har flere gode elementer og kan delvis dekke samme formål som vårt forslag om å ta lønnskostnader inn i kompensasjonsordningen.

Regjeringens forslag har likevel en viktig svakhet, ved at lønnstilskuddet gjelder arbeidstagere som tas tilbake fra permittering. Det er konkurransevridende overfor bedrifter som har valgt å ikke permittere, og det gir uheldige incentiver til å permittere i fremtidige nedgangskonjunkturer.

Bedrifter som permitterte mange arbeidstagere da krisen kom, får dermed trippel uttelling fra det offentlige. De slapp lønnsutgifter da de permitterte, og de fikk støtte for faste utgifter ved omsetningssvikt. Nå får de støtte en gang til når arbeidstagerne tas tilbake. Andre bedrifter som har tilpasset driften for å unngå permitteringer, får dermed en konkurranseulempe.

Det bør utredes i hvilken grad forskjeller i permitteringsandeler skyldes valg av strategi fra bedriftene, eller forskjeller i eksterne forhold. Tall fra for eksempel restaurantnæringen viser store forskjeller i permitteringsandeler, som kan tyde på ulike valg av strategi. Det vil i så fall styrke argumentene mot regjeringens forslag.

I den lønnstilskuddsordningen for bedrifter med omsetningssvikt som vi skisserte, skulle tilskuddet gis for sysselsetting utover for eksempel 60 prosent av sysselsettingen året før. Dermed unngås favorisering av bedrifter som har permittert, fordi bedrifter som har opprettholdt sysselsettingen til tross for sviktende inntekter også får støtte. Dette forslaget kan gjerne kombineres med at støtten beregnes basert på et fast kronebeløp per månedsverk, slik det gjør i regjeringens forslag.

Dersom regjeringen går videre med sin skisse for lønnstilskudd, bør det kreves at støttebeløpet for en arbeidstager tilbakebetales dersom arbeidstageren blir sagt opp innen to måneder etter støtteperioden. I motsatt fall vil bedrifter kunne ta inn arbeidstagere mens det gis støtte, for så si de opp i etterkant.

Krisehåndtering er utfordrende. De tiltakene som myndighetene har iverksatt har gitt økonomisk trygghet og lagt et grunnlag for at norsk økonomi og samfunn skal komme mest mulig velberget gjennom krisen. Nå er økonomien i en ny fase. Bedrifter som ikke kan drives nå, bør få mindre støtte enn det regjeringen legger opp til.

Det er også uheldig om nye ordninger premierer bedrifter som har permittert, på bekostning av andre bedrifter som har tilpasset driften for å holde på ansatte.

Emneord: Krisens økonomi
Publisert 3. juni 2020 07:00