Mer effektive på hjemmekontor

Hjemmekontor ga store effektivitetsgevinster for et callsenter i Kina. Kan resultatene overføres til norske forhold?

Hjemmekontor
Foto: Roberto Nickson/Unsplash

Innlegget er skrevet av Andreas Moxnes, og ble først publisert i Morgenbladet 8. mai.

Professor Steinar Holden
Andreas Moxnes
Foto: UiO

Over natten ble store deler av Norges arbeidsstyrke tvunget til å jobbe hjemmefra. Det er mange meninger om hjemmekontor er bra eller ikke, men det er forbausende lite god forskning på hva effekten av hjemmekontor egentlig er.

Et hederlig unntak er forskningsprosjektet til Nicholas Bloom og kollegaer fra 2015. Stanford-forskerne samarbeidet med en doktorgradsstudent som i tillegg var styreleder for og gründer av et børsnotert kinesisk reisebyrå, Ctrip. Ctrip er Kinas største reisebyrå med over 16 000 ansatte.

Ledelsen ønsket å lære mer om effekten av hjemmekontor, ettersom kontorplass ble dyrere og dyrere i det frådende eiendomsmarkedet i Shanghai. Studenten og styrelederen var derfor villig til å eksperimentere med bruken av hjemmekontor, for å finne ut av effekten både for arbeidstagerne og for bunnlinjen til selskapet.

Metoden var enkel. De tok utgangspunkt i 249 callsenter-ansatte som jobbet med å ta imot bestillinger av flybilletter og hoteller. Så kastet de kron og mynt om hvem som skulle jobbe hjemme, og hvem som skulle jobbe på hovedkontoret i Shanghai. Deretter sammenlignet de hvordan det gikk med dem som jobbet hjemme, med dem som møtte på kontoret. Dette er et eksempel på en såkalt randomized controlled trial, eller RCT, som regnes som gullstandarden i empirisk forskning.

Resultatene fra studien var slående. Hjemmekontor økte produktiviteten, målt ved antall telefonbestillinger mottatt, med 13 prosent. Av denne økningen kan 9 prosent tilskrives at de ansatte jobbet flere minutter i løpet av arbeidstiden, for eksempel at de tok kortere eller færre kaffepauser. De resterende 4 prosent kan tilskrives at de tok imot flere bestillinger per time de jobbet, for eksempel på grunn av mindre støy og forstyrrelser på arbeidsplassen. Dette er noe mange av oss kan kjenne seg igjen i: På jobb blir vi stadig forstyrret av unødvendige møter og kollegaer som kommer bortom.

De ansatte på hjemmekontor rapporterte også at de var mer fornøyd med jobben. I tillegg var det færre av dem som sa opp stillingen sin. Alt i alt førte dette til store besparelser for reisebyrået: De sparte om lag 2000 dollar per ansatt. Rundt to tredeler av besparelsene var knyttet til lavere kostnader til kontorleie, mens den resterende tredelen var knyttet til produktivitetsgevinsten.

Det store spørsmålet er hvorvidt disse resultatene lar seg overføre til arbeidslivet i Norge. De ansatte i denne studien jobbet på provisjon, noe som gjør det lettere å holde motivasjonen oppe på hjemmekontor. Typen jobb spiller også en rolle: Mer kreative eller komplekse yrker har trolig mer nytte av interaksjoner ansikt til ansikt sammenlignet med rutinejobber.

I tillegg er nok varigheten av hjemmekontor avgjørende. De kinesiske arbeidstagerne måtte komme på jobb en dag i uken, slik at de fikk faglig påfyll og menneskelig kontakt med jevne mellomrom. Mange måneder uten fysiske møter med kolleger, som er resultatet av smittevernstiltakene store deler av verden nå, er noe annet. Dette er også synlig i Stanford-forskningen: Rundt halvparten av de som fikk hjemmekontor, ønsket å komme tilbake til hovedkontoret etter at eksperimentet var avsluttet ni måneder senere. De som ønsket seg tilbake, rapporterte om ensomhet og at de savnet sosial kontakt. Det er vel noe de fleste av oss kan kjenne oss igjen i nå. Selv trivielle sosiale interaksjoner kan føles svært meningsfulle etter tilstrekkelig tid med isolasjon.

Les innlegget på morgenbladet.no.

Emneord: Krisens økonomi
Publisert 12. mai 2020 13:00 - Sist endret 11. sep. 2020 08:49